| dc.description.abstract | Alminnelige psykiske lidelser og uføretrygd. Kjønnsforskjeller i risiko:
Bakgrunn
Anslagsvis 10-15% av befolkningen sliter til enhver tid med depresjon. Så mange som 90% blir i løpet av livet eksponert for potensielt traumatiske hendelser (PTE). Av de eksponert for PTE, vil 5-20% utvikle post-traumatisk stresslidelse (PTSD). I tillegg til de direkte konsekvensene, kan PTE føre med seg risiko for andre psykiatriske- og somatiske lidelser. Eksisterende kunnskap om spesifikke psykiatriske diagnoser og traumatisk eksponering som risikofaktorer for uføretrygd er mangelfull. Det fins ingen pålitelige estimat over forekomsten av PTE og PTSD i den norske befolkningen.
Formål
Formålene med denne avhandlingen var å anslå insidens og prevalens for PTE og PTSD, og undersøke i hvilken grad depresjon, PTE og PTSD var risikofaktorer for senere uføretrygd. Siden vi vet at det er kjønnsforskjeller i både eksponering og utfall, blir kjønnsforskjeller studert i alle de tre artiklene som inngår i avhandlingen.
Metode
En norsk befolkningskohort på 1691 individer fra kommunediagnoseprosjektet (OsLof) ble fulgt prospektivt fra år 2000 til og med 2010, og analysert retrospektivt så mye som 95 år tilbake fra år 2000. Data fra intervju og spørreundersøkelse i 2000 ble koblet med data angående uføretrygding fra trygderegisteret (FD-Trygd) til og med 2010. Selvrapporterte data fra strukturerte PC-baserte intervju med diagnostiske moduler dannet eksponeringsvariablene (alder, kjønn, psykiatriske symptomer (HSCL-25), begynnelse og varighet av diagnoser (CIDI), somatisk helse, utdanning, og røyke- og alkoholvaner). Utfallsvariablene var mottak av uføretrygd, og insidens og prevalens av PTE og PTSD. Potensielle traumer ble gruppert i overlagte (fysisk trussel (med våpen), voldtekt, seksuelt misbruk som barn, fangenskap/ gisselsituasjon eller verbal trussel/ vold fra noen som står deg nær) og tilfeldige (krig, naturkatastrofe, alvorlig ulykke, se andre bli eksponert for traume eller verbal trussel/ vold fra noen som ikke står deg nær). Utfallene ble studert ved hjelp av deskriptiv statistikk, logistisk regresjon og overlevelsesanalyser. Alle analyser ble utført separat for kvinner og menn.
Resultater
Resultatene viste at depresjon, PTSD og også PTE innebar økt risiko for uføretrygd. Mens folk flest blir eksponert for PTE, leder det kun sjelden til PTSD. De mest skadelige traumene var de overlagte. Totalt 1230 personer fra OsLof kohorten var i risikogruppen for uføretrygd, og 11,2% (n=138) ble innvilget uføretrygd i løpet av oppfølgingstiden. Mens menn med depresjon hadde en fire ganger høyere risiko for uføretrygd, hadde kvinner med depresjon to ganger så høy risiko (artikkel I). Insidensen for eksponering til PTE, vektet til den norske befolkningen, ble anslått å være respektive 466 og 641 per 100.000 person-år (PYs) for kvinner og menn (artikkel II). Insidensen for PTSD var respektive 88 og 31 per 100.000 PYs, med tolv-måneders prevalens 1,7% og 1,0% for kvinner og menn. Dette tilsvarer at anslagsvis 55.000 voksne lever med PTSD årlig, og at mer enn 22.000 voksne hvert år eksponeres for PTE. Mens flere menn opplever PTE, utvikler flere kvinner PTSD. For kvinner øker det å ha en depresjon, angst eller somatoform lidelse fra tidligere risikoen for å utvikle PTSD som følge av traume mer enn tre ganger. Med de ikke eksponert for PTE som referansegruppe, var ikke generell eksponering for PTE en risikofaktor for uføretrygd (artikkel III). Likevel, blant kvinner eksponert til overlagte traumer var det en økt risiko for uføretrygd. De som fylte de diagnostiske kravene for PTSD hadde en enda høyere risiko. I studiepopulasjonen som helhet, uten å ekskludere de som ikke var i risikogruppen, mottok 19,9% uføretrygd innen utgangen av oppfølgingstiden. Flertallet av de som mottok uføretrygd etter PTE gjorde det før oppfølgingstiden tok til, derfor i yngre alder.
Konsekvenser
Denne studien er et verdifullt tillegg til litteraturen omkring risikofaktorer for uføretrygd. Ingen har tidligere analysert diagnostiserbar depresjon og PTSD, inkludert PTE, som risikofaktorer. Negative effekter av mental uhelse kan vare lenge. Ut over å gi de første generaliserbare estimatene for insidens og prevalens av traumeeksponering og PTSD i Norge, viser resultatene at de mest skadelige traumatiske hendelsene er de overlagte, og derfor potensielt forebyggbare. Samfunnet bør derfor rette innsats mot å forebygge traumer og å tilby adekvat oppfølging av de eksponerte. Personer som lever med depresjon trenger tettere oppfølging. Mer flerfaglig forskning rundt konsekvensene psykisk uhelse har på arbeidsevne trengs, både for kvinner og menn, og også på hvordan overlagte traumer kan forebygges, og psykisk helse fremmes. | nb_NO |
