| dc.description.abstract | er en økende utvikling av mennesker som blir utredet, diagnostisert og medisinert for ADHD. I Norge er det 3%-5% av alle barn som har fått diagnosen ADHD, og det er anslått at 30%-70% av disse får videreført diagnosen inn i voksen alder. I tillegg er det en del som får diagnosen først i voksen alder. Det fins imidlertid ingen registre som viser hvor mange voksne i Norge som har fått diagnosen ADHD. Hensikten med denne oppgaven er å oppnå innsikt i hvordan voksne som har fått diagnosen ADHD opplever sitt selvbilde. Dette gjennom relasjoner med andre mennesker på arenaer som familie, venner, ordinært arbeid, og arbeid gjennom arbeidsmarkedsbedrift.
I denne studien har jeg benyttet kvalitativt forskningsdesign. Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med 10 personer med diagnosen ADHD, som ble anvendt som datamateriale. I analysen av datamaterialet, og gjennom hele forskningsprosessen er den metodiske tilnærmingen hentet fra grounded theory.
Informantene har fra barndommen og inn i voksenlivet hatt utfordringer med adferd som blir knyttet til ADHD. De fleste beskrev vansker i forhold til hvordan de opplevde relasjoner med andre på en eller flere arenaer som familie, venner, ordinært arbeid, og arbeid gjennom arbeidsmarkedsbedrift. Noe som ofte ga utfordringer med selvbildet. Noen beskrev utfordringer i forhold til medisinering av sin adferd, mens flere var fornøyd med å få normalisert sin adferd gjennom medisiner. Det er flere av informantene som tror at andre har stigmatiserende holdninger til diagnosen ADHD, og bruker mestringsstrategier for å håndtere stigmaet. Flere oppga barne- og ungdomstid som belastende, og vansker med å tilpasse seg skolen. Alle informantene oppga utfordringer med å tilpasse seg strukturene i ordinært arbeid. De forklarer dette med egen adferd som de knytter til ADHD. De fleste informantene uttrykker håp for fremtiden, men også et hjelpebehov, spesielt i forhold til å få ordinær jobb.
Denne studien viser at å få knyttet egen adferd til ADHD kan gi utfordringer med selvbildet som kan medføre at personer vil ha økte hjelpebehov. Det er risiko for stigmatisering, og økende grad av konforme standarder for hva som betegnes for normal adferd. De individuelle belastningene dette medfører tilsier at det er behov for ytterligere forskning i forhold til denne gruppen, med tanke på hva som kan bidra til videre hjelp. | nb_NO |
