En kvalitativ studie om betydningen helsefremmende faktorer på arbeidsplassen og hos individet har for å fremme seniorers helse og lange yrkeskarrierer

Abstract

Bakgrunn: I det neste århundret vil økningen av andelen eldre i samfunnet fortsette. Færre yrkesaktive til å forsørge hver pensjonist skaper behov for økt yrkesdeltakelse blant seniorer. I Norge er virkemidler som den nye pensjonsreformen og IA-avtalen iverksatt for å fremme lange yrkeskarrierer. Det er også et satsningsområde innen folkehelse. Eksisterende forskning har gitt inngående kunnskap om helseskadelige faktorer som medfører tidligpensjon, men stimulerende tiltak kan også være nødvendige for å fremme seniorers helse, og forlenge deres yrkeskarrierer. Ved å bruke et positivt, helsefremmende perspektiv kan oppgava gi ny kunnskap om aldring, arbeid, helse og pensjon. Formål: Formålet er å utforske, fra seniorers eget ståsted, hvilke helsefremmende ressurser som kan fremme deres arbeidsrelaterte helse og bidra til at de arbeider lenger. Problemstillingen er: Hvilke ressurser på virksomhetsnivå og individnivå opplever seniorer som har arbeidet frem til pensjonsalder, som viktige for å fremme helse og lange yrkeskarrierer? Metode: Undersøkelsen har en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming. Semistrukturerte livsverdenintervjuer er brukt som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av åtte seniorer fra ulike sektorer i arbeidslivet, som har arbeidet frem til ordinær pensjonsalder, eller lenger. Systematisk tekstkondensering er brukt som analysestrategi. Funn: Faktorer på arbeidsplassen som informantene opplever som helsefremmende, omfatter både generelle forhold som angår alle yrkesgrupper, og forhold som utelukkende angår seniorer. Eksempler på generelle helsefremmende ressurser på arbeidsplassen er gode fysiske omgivelser, autonomi, interessante oppgaver og gode relasjoner med kolleger og tjenestemottakere. Eksempler på spesifikke jobbressurser for seniorer er fysisk tilrettelegging, fleksibel arbeidstid og det å bli verdsatt som senior. Funnene indikerer at en helsefremmende leder bør være menneskeorientert, og gi tillit og anerkjennelse. Tiltak kan gi signaleffekter, da det å iverksette tiltak kan ha positiv innvirkning i seg selv, fordi det signaliserer at arbeidsgiveren setter pris på den ansatte. På individnivået har økonomi, familiesituasjon og framtidsutsikter betydning. Videre indikerer funnene at individet kan påvirke egen helse og pensjoneringstidspunkt, gjennom strategier som å holde seg i form og ha en positiv holdning. Konklusjon: Oppgava gir kunnskap om hvilke ressurser på virksomhetsnivå og individnivå som kan fremme helse og lange yrkeskarrierer hos seniorer. Funnene er plassert innen et overordnet, helsefremmende rammeverk, som kan tenkes å være anvendbart i praksis. Den kvalitative tilnærmingen gir innsikt i hvordan det oppleves å være senior i arbeidslivet, og hvordan ulike faktorer kan bidra til trivsel, overskudd og motivasjon for denne gruppen.