Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKnudsen, Ole Øystein
dc.contributor.authorMatre, Håkon
dc.date.accessioned2018-01-05T15:01:14Z
dc.date.available2018-01-05T15:01:14Z
dc.date.created2017-10-15
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:14118
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2476072
dc.description.abstractErfaringene fra blant annet Bergsøysundbrua har vist at flekkvedlikehold av belegg i områder der sinken har startet å korrodere ikke har vært effektivt. Nye korrosjonsangrep har raskt oppstått på samme sted. For å evaluere Håndbok R762 Prosesskode 2 - Standard beskrivelse for bruer og kaier, og anbefale en vedlikeholdsstrategi. Er årsaken til flekkvedlikeholdets korte levetid undersøkt gjennom forsøk og feltundersøkelser. Forsøk har bestått av elektrokjemisk impedansspektroskopi (EIS), hvor motstanden mot transport av ioner gjennom malingsbelegget etter flekkvedlikehold er testet. Det er også tatt ut snitt av belegget fra overgangssoner mellom blåst flate og intakt belegg for mikroskopering. For å samle erfaringer og få førstehånds informasjon om tilstand på overflatebehandlingen fra flekkvedlikehold, ble åtte bruer befart. Tilgjengelig dokumentasjon fra tidligere utført arbeid og inspeksjonsrapporter ble også undersøkt for å danne et bilde av årsaker til flekkvedlikeholdets korte levetid. Forsøk med elektrokjemisk impedansspektroskopi viste at belegget hadde høy motstand mot transport av ioner, i størrelsesorden 1010 Ohm*cm2. Noe som tilsier at belegget er tett. Mikroskoperingen avdekket at belegget utenfor reparasjonsområdet ble skadet i prosessen med blåserensing, men at overmalingen fylte gropene etter blåseskader tilfredsstillende. Det var derimot noen tilfeller hvor belegget var slått løs, men ikke fjernet. Dette førte til at overmalingen kapslet inne en luftlomme i tillegg til den løse biten. Samlet viste forsøkene at flekkvedlikehold kan ansees som tett, men at det er svakheter med metoden. Med bakgrunn i funn fra mikroskoperingen bør det settes krav i Håndboken R762 til at blåserensing ved flekkvedlikehold utføres med et lukket vakumsystem for å unngå blåseskader. Anbefalt vedlikeholdsstrategi med bakgrunn i de funn som er gjort i denne oppgaven er: - Skadeårsak må kartlegges før flekkvedlikehold vurderes. - Er man tidlig i skadeforløpet og det forventes at flere punkt med samme skadeårsak vil dukke opp, bør flekkvedlikehold sammen med en forsterkning av overflaten vurderes. - Er det en skade med et begrenset omfang, som har bakgrunn i f.eks. en mekanisk skade og ikke i en utførelsesfeil, kan den flekkvedlikeholdes. - For flater som har skader med hvitrust, på over 4% av overflaten, anbefales det å la korrosjon på sinken fortsette til stålet starter å korrodere, for å oppnå maksimal levetid for det eksisterende belegget, og deretter totalrehabilitere belegget.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane, Veg
dc.titleStrategi for vedlikehold av korrosjonsbeskyttende belegg på norske veibruer
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel