| dc.description.abstract | E-læringssystemer er nå utbredt i norsk universitets- og høgskolesektor (UH-sektor). Dette er på mange måter positivt for universell utforming, da nye IKT-løsninger åpner for inkludering. E-læringsverktøy må imidlertid være universelt utformede, slik at studenter med funksjonsnedsettelser kan benytte seg av verktøyene på lik linje med andre studenter. Denne studien ser på dagens praksis rundt ivaretakelse av universell utforming i anskaffelse og bruk av digitale eksamensløsninger. Dette gjøres gjennom en kartleggende spørreundersøkelse i UH-sektoren, og påfølgende dybdeintervjuer med representanter både fra UH-institusjoner og leverandører. Studien identifiserer en rekke utfordringer, blant annet en uklar praksiskompetanse på universell utforming og få universelt utformede normalløsninger i UHinstitusjoner. Studien peker på sentrale forbedringsområder i anskaffelsesprosesser, særlig knyttet til at UH-sektoren undervurderer hvilke konkrete krav de kan stille til teknisk tilgjengelighet fra tilbydere, til nå ikke har etablert ansvar for å sikre oppfyllelse av DTL lovverket i anskaffelse av IKT-løsninger til sektoren, prioriterer funksjonalitetskvantitet og legger lite vekt på akseptansetesting av løsningenes praksiskvalitet. Det foreslås en iterativ prosessmodell for å sikre krav til og kvalitetssikring av universell utforming, og anbefales følgende fem tiltakspunkter for å fremme universell brukskvalitet ved anskaffelse av e-læringsverktøy generelt, og digitale eksamensløsninger spesielt: 1) flytt fokus fra individuell tilrettelegging til universelle normalløsninger, 2) ha konkrete krav for universell utforming som del av kravspesifikasjonen, gjerne basert på kriteriesett for universell brukskvalitet, 3) ansvarliggjør tilbydere for teknisk tilgjengelighet ved eksplisitt etterspørsel, 4) sikre institusjonelt ansvar for universell utforming gjennom økt kvalitetskontroll, og 5) baser anskaffelsesprosesser på artikkelens foreslåtte prosessmodell. | nb_NO |
