Bruk av videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering – utprøving og erfaring

Abstract

Bakgrunn for denne pilotstudien er nasjonale føringer om satsing på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Hensikten var å få kunnskap om hvilke erfaringer bruker og fagpersonale fikk ved innføring av videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering. Pilotstudien har et kvalitativt eksplorativt design. Videokommunikasjon ble prøvd ut hos to brukere, fire ganger hos den ene brukeren og én gang hos den andre. Brukere, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier ble intervjuet om sine erfaringer. I tillegg ble data samlet inn ved hjelp av feltnotater. Resultatene kan deles inn i tre områder: 1) nytten av videokommunikasjon, 2) tekniske utfordringer, og 3) suksesskriterier. Både bruker og helsepersonell mente at videokommunikasjon var nyttig fordi det ga alle fagpersoner som var involvert med samme bruker større mulighet for tverrfaglig samhandling. At bruker og sykepleier sammen fikk tilbakemelding fra fysioterapeut via videokommunikasjon under selve øvelsene var med på å kvalitetssikre at øvelsene ble utført riktig. Konklusjon: Det kan se ut til at VK kan åpne opp for økt tverrfaglighet og samhandling som kan kvalitetssikre spesifikke tiltak. Utfordringer med teknologien, som vansker med oppkopling, tilgang og bredbåndsbredde gjør imidlertid at det i dag ikke kan anbefales å ta i bruk mobil VK i hverdagsrehabilitering. Det er behov for tydelige prosedyrer som ivaretar både brukere og helsepersonell i bruken av videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering, og det er behov for samarbeid og støtte fra kommunens IT-tjeneste.