Miljøkonsekvensanalyse: Integrert havbruk i Norge. September 2017

Abstract

Det er fortsatt knyttet stor grad av usikkerhet til noen av miljøeffektene ved IMTA sammenlignet med konvensjonell fiskeoppdrett. Mye av dette er knyttet til mangel på kunnskap fra reelle anlegg i kommersiell skala, siden det ikke er gitt at pilotskala kan skaleres direkte opp og ha tilsvarende resultater. Opptak av en stor del av næringsutslippet fra fiskeoppdrett vil kreve store arealer på grunn av de store biomassene som er nødvendig. Her vil det antagelig skje teknologiutvikling og intensivering av produksjonen, men biomassene og da arealet som kreves for opptak av betydelige mengder avfall vil uansett bli store. Av de forskjellige artsgruppene som vurderes for bruk i IMTA er det makroalger som forventes å kunne ha den største reduserende effekten på utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppdrett. De tar opp de løste næringsstoffene, som utgjør omtrent halvparten av næringsutslippet. Disse er det ingen andre artsgrupper som kan nyttiggjøre seg av direkte. Det finnes heller ingen teknologiske løsninger som kan fjerne problemet siden filtrering, sedimentering e.l. ikke vil ha effekt på de løste næringsstoffene. Produksjonen er også lett oppskalérbar sammenlignet med de andre artsgruppene siden makroalgene ikke må dyrkes integrert med fisken for å ha en positiv miljøeffekt, selv om integrert produksjon er mest effektivt. Det gjenstår enda en god del utvikling av teknologiske løsninger for at dyrking av filtrerende arter (skjell) og bunndyr som sjøpølser, børstemark, krepsdyr og kråkeboller skal kunne dyrkes integrert nok til å ha en betydelig reduserende effekt på utslippene fra fiskeoppdrett. Hovedutfordringene med skjell er knyttet til løsninger rundt plassering av skjellene slik at en stor nok biomasse med skjell kommer i kontakt med avfallet fra fisken over lang nok tid til å sikre et betydelig opptak av utslipp. Hovedutfordringene for oppdrett av bunndyr i IMTA er usikkerhet rundt dyrkingsløsninger og -teknologi. Det er også usikkert hvor mye de vil klare å absorbere av utslipp under norske forhold og hvorvidt de vil ha behov for tilleggsfôr.