Scenariofremstilling: inntak av dioksiner og PCB fra krabbe. Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden

Abstract

Det er fastsatt øvre grenseverdier for dioksiner og dioksinliknende (dl) PCB i næringsmidler inkludert hvitt krabbekjøtt, men ikke i brun krabbemat. I tilknytning til sterkt forurensede områder langs kysten har Mattilsynet derfor gitt spesielle kostholdsråd til lokalbefolkningen for inntak av fisk og skalldyr de selv fanger. Det er også gitt generelle råd til kvinner i fruktbar alder og barn, gravide, samt ammende om ikke å spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av miljøgiftene dioksiner og dl-PCB. Hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) har svært lavt fettinnhold og inneholder lite dioksiner og PCB. VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester (Faggruppe 5) har på forespørsel fra Mattilsynet laget scenariofremstillinger som illustrerer hvor mange krabber som voksne kan konsumere per år uten å overskride det tolerable inntaksnivået for dioksiner og PCB, basert på antatte nivåer av disse stoffene i krabbe. Fremstillingene viser at antall krabber som kan spises per år uten at tolerabelt inntak overskrides er svært variabelt, fra nær sagt ubegrenset hvis krabbene inneholder lav konsentrasjon av slike stoffer, til i underkant av en krabbe per år hvis den er fanget i områder med høy dioksinforurensning. Det understrekes at scenarioberegningene er grove anslag og gjelder for voksne. Ved vurdering i konkrete tilfeller bør det også tas i betraktning at bakgrunnsinntaket av dioksiner og PCB fra kosten er variabelt, og kan for noen befolkningsgrupper være høyere enn gjennomsnittet som ligger til grunn for beregningene.