Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBargel, Terje Harald
dc.contributor.advisorHellum, Øyvind Skeie
dc.contributor.authorTveit, Knut Ivar Lindland
dc.date.accessioned2017-10-23T14:01:08Z
dc.date.available2017-10-23T14:01:08Z
dc.date.created2017-06-11
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:17530
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2461494
dc.description.abstractFv91 Ullsfjordforbindelsen er et vegprosjekt i planleggingsfasen, som er planlagt gjennom områder som viser fare for stein-, snø-, flom-, og sørpeskred i aktsomhetskartene fra NVE. Med bakgrunn i dette vurderes skredfaren for disse skredtypene, utenom steinskred som ikke blir behandlet i denne oppgaven, i fire feltområder langs de aktuelle veglinjene: Nakkedalen, Skarmunken, Jøvika, og Jektevika. Skredfarevurderingene er basert på feltarbeid, intervju med lokale om skredhistorien, og simulering med numeriske og empiriske modeller. Det ble lagt mest vekt på skredhistorien for områdene funnet ved intervjuer, deretter observasjoner i felt og til sist modelleringene. For snøskredmodelleringen ble det benyttet fire modeller, hvorav to numeriske (samosBeta og RAMMS::AVALANCHE) og to empiriske (Alfa-Beta og energilinje-modellen). De numeriske modellene beregner skredbevegelsen i et tredimensjonalt terreng basert på forskjellige friksjonsmodeller, mens de empiriske beregner utløpslengde og hastighet (kun energilinje-modellen) i et todimensjonalt terreng langs en definert skredbane. Flomskredmodelleringen ble utført ved tre modeller; en numerisk (RAMMS::DEBRIS FLOW) og to empiriske (Alfa-Beta og energilinje-modellen). Det er lite erfaring med bruk av disse verktøyene for å simulere flomskred i Norge, og beregningene er heftet med stor usikkerhet. Dette kommer spesielt av at det er store forskjeller i dynamikk i forskjellige typer flomskred. Resultatene viste at Jektevika er det mest utsatte feltområdet for både flom- og snøskred. Dimensjonerende utløpslengde for snøskred ble her antatt nedenfor de aktuelle veglinjene, og det er anbefalt sikring med fangvoll. Jektevika er også utsatt for små flomskred med lav returperiode, som kan sikres med store kulverter under vegen eller bru. I Nakkedalen og på Skarmunken viser simuleringene lengre utløpslengder enn det skredhistorikken og feltarbeidet tilsier. Det planlegges tunnelpåhugg i disse områdene, og det anbefales dermed sikring ved portal, eventuelt sammen med ledevoller. I Jøvika viser resultatene at det ikke er fare for noen former for skred. Resultatene tilsier ikke fare for sørpeskred i noen av feltområdene.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectTekniske geofag, Miljø- og hydrogeologi
dc.titleSkredfarekartlegging Fv91 Ullsfjordforbindelsen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel