Hårløs i det norske samfunn - En sosialantropologisk studie av midlertidig hårløshet som følge av cellegiftbehandling

Abstract

Studien ser på sammenhengen mellom sykdom og de sosiale omgivelsene. «Desease occurs of course, not in the body, but in life” er et sitat fra Byron Good og masteravhandlingen bygger på et slikt syn. Studien tar utgangspunkt i beskrivelsene og historiene til personer som har fått en kreftdiagnose og følger dem gjennom lange behandlinger og totalt hårtap som følge av cellegiftbehandling.

Erfaringene og refleksjonene deres starter den dagen de fikk diagnosen og går frem til dagen de ble intervjuet. Det lengste tidsspennet er 22 år og det korteste er ett år. Informantene er fra ulike deler av Norge. Det gjør det mulig å sammenligne opplevelsene i små bygder opp mot storbyer. Både kvinner og menn er intervjuet. Kvinnenes erfaringer tar størst plass i avhandlingen.

Masteravhandlingen handler om hvordan livet rakner den dagen du får diagnosen og hvordan du langsomt etablerer deg i de sykes verden. Behandlingen styrer rytmen på livet ditt og du mister kontrollen over egen kropp. Du mister først håret på hodet, så også håret i ansiktet og resten av kroppen og mangelen på hår blir et synlig tegn på hvordan situasjonen er. Det endrede utseende påvirker psyken din og hvordan andre ser på deg. Strategier for å håndtere dette er et tema som beskrives og drøftes.

Problemstillingene som diskuteres i avhandlingen er hvordan sykdom oppleves på kroppen og i livet, hva behandlingens bivirkninger gjør med forholdet mellom den fysiske kroppen og selvet, hårets betydning, valg av strategier for å skjule mangelen på hår, betydningen av kjønn i forhold til hvordan du blir vurdert av samfunnet som hårløs og hvorfor dette oppleves så krevende.

Oppgaven plasserer seg innenfor medisinsk antropologi i tema, men også i måten studien er gjennomført på.