Reliabilitet og validitet av temperatur målt over temporalarterie ved sammenligning med temperatur målt rektalt hos voksne pasienter i akuttmottak
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2456147Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn
Temperatur kan måles på mange ulike måter. Ved triage i akuttmottak benyttes enkle, noninvasive termometre med ulik validitet og reliabilitet. Hensikten med denne studien var å finne ut om temporaltermometeret avviker fra den rektale gullstandard, og om det er et godt klinisk instrument. Vi har sett på validitet gjennom å beregne sensitivitet og spesifisitet, samt beregnet reliabiliteten; apparatets evne til å reprodusere tilsvarende målinger hos samme individ.
Material og metode
Temperatur målt temporalt ble sammenlignet med rektaltemperatur hos 70 tilfeldig utvalgte pasienter i akuttmottaket ved St.Olavs Hospital. Det ble gjort to målinger med hvert apparat hvilket gav grunnlag for vurdering av reliabilitet og validitet.
Resultater
Temporalmålet gav i gjennomsnitt -0,49°C lavere temperatur enn rektalmålet (95% KI -0,62, -0,36), p<0,01). Sensitiviteten for å oppdage feber ved temporalmåling var 47,6%. Negativ prediktiv verdi (NPV) var 81,7% og positiv prediktiv verdi(PPV) var 100%. Hos de febrile pasientene hadde temporalmålet et gjennomsnittlig avvik på -0,87°C sammenlignet med temperaturen målt rektalt. Gjennomsnittlig avvik hos den afebrile gruppen(n=49) var -0,33°C. En kalibrering av temporalmålet hvor en legger til 0,5°C på alle temporalmålinger, ville gitt en sensitivitet på 57,1%, en PPV på 70,6% og NPV på 83%. Gjennomsnittlig avvik mellom første og andre temporalmåling var -0,056°C (95% KI: -0,1, -0,01, p=0,02) og gjennomsnittlig avvik mellom første og andre rektalmåling var 0,023°C (95% KI: 0,01, 0,06, p<0,18).
Tolkning
Studien viste at temporalmålet har et avvik fra den rektale gullstandard som er innenfor det en kan anse som akseptabelt for klinisk bruk. Apparatet har en høy reliabilitet og er svært praktisk i bruk. Det er samtidig viktig å kjenne til apparatets begrensninger. Hos febrile pasienter viser vår studie at avviket fra gullstandarden er større enn hos de afebrile pasientene, hvilket kan resultere i feildiagnostikk og feilbehandling av et stort antall pasienter. Hadde man kalibrert temporalmålet opp 0,5°C ville en ha fått bedre overenstemmelse med rektalmålet.