En analyse av kraftproduksjonen i OECD-landene i perioden 1980-2014 - I hvilken grad har kraftproduksjon ved bruk av ikke-fossile kilder erstattet kraftproduksjon ved bruk av fossile kilder?

Abstract

I 2014 stod OECD for 45 % av verdens samlede kraftproduksjon, og store deler av produksjonen kom fra bruken av fossile kraftkilder (59%). Økt miljøfokus har de siste tiårene ført til en fremvekst i bruken av mindre forurensende ikke-fossile kraftkilder i kraftproduksjonen. Ved å bruke paneldata for 27 OECD-land i perioden 1980-2014 ønsker vi å undersøke om, og i hvilket omfang, ny ikke-fossil kraftproduksjon har erstattet eksisterende fossil kraftproduksjon, kontrollert for etterspørselsvekst. Denne sammenhengen defineres som erstatningsgraden. For å undersøke denne problemstillingen benyttes en kvantitativ tilnærming, der sammenhengen mellom fossil og ikke-fossil kraftproduksjon estimeres ved bruk av minste kvadraters metode. Grunnlaget for den kvantitative tilnærmingen er data innhentet fra World Databank og OECD sine databaser, og en modell konstruert ut fra faglitteraturen. Vi finner en erstatningsgrad for ikke-fossil kraftproduksjon per innbygger på -0.3484. Det betyr at hver enhet ikke-fossil kraft generert i perioden 1980-2014, har erstattet 0.3484 enheter fossil kraftproduksjon. Derfor, for å erstatte 1 kWh fossil kraftproduksjon kreves det at 2.87 kWh ikkefossil kraft genereres. Erstatningsgraden vi finner er større enn den som tidligere er funnet i faglitteraturen. Ut fra dette konkluderer vi med at erstatningsgraden for vårt utvalg bestående av OECD-land, i perioden 1980-2014 var større enn for verden som helhet i perioden 1960-2009. Samtidig konkluderer vi med at erstatningsgraden på -0.3484 er for liten til at man i fremtiden, ene og alene, kan basere seg på å øke ikke-fossil kraftproduksjon for å redusere den fossile. For å nå mål om mindre bruk av fossile kraftkilder, kreves altså andre tilnærminger enn økt ikke-fossil kraftproduksjon.