• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for geovitenskap og petroleum
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for geovitenskap og petroleum
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Infralyddeteksjon av snøskred og vurdering av konsept for automatisk integrasjon med database for snøobservasjoner

Lunde, Sondre
Master thesis
Thumbnail
View/Open
16900_FULLTEXT.pdf (5.460Mb)
16900_COVER.pdf (179.4Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2454742
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for geovitenskap og petroleum [2688]
Abstract
Infralydsystemene som er installert for overvåking av skredaktivitet i Norge har det kommersielle navnet «Infrasound detection of avalanches», forkortet IDA. I Norge har det tradisjonelt sett vært liten bruk av tekniske løsninger for automatisk deteksjon av skredaktivitet, og før IDA-systemene ble installert i Norge hadde ikke systemet blitt testet i alpine områder der terrenget generelt har lite vegetasjon. Det var derfor både strategiske og tekniske grunner for å teste IDA-systemet i Norge (Humstad, et al., 2016).

Statens vegvesen [SVV] har installert IDA-systemet ved tre lokaliteter; Grasdalen, Indreeidsdalen og Kattfjordeidet. Denne oppgaven fokuserer fortrinnsvis på IDA-systemet på Kattfjordeidet, der det i oppgaven er definert skredsoner og beregnet teoretiske IDA-parametere. Teoretiske IDA-parametere brukes til å knytte IDA-deteksjoner til omkringliggende terreng, siden IDA-systemet kun angir retningen mot skredet og ikke eksakt i hvilken skredbane skredet forekom (Humstad, et al., 2016).

RegObs er Norges vassdrag- og energidirektorats [NVE] database for snøobservasjoner. Observasjonene, i tillegg til meteorologiske data, danner grunnlaget for det regionale snøskredvarselet i Norge. Bruk av deteksjonssystemer i skredvarslingen øker skredvarselets validitet og har tillatt å redusere stengetiden av veier (Steinkogler, et al., 2016). For å gjøre IDA-deteksjoner mer tilgjengelig og brukervennlig for skredvarslerne bør IDA-deteksjonene registreres i regObs.

I denne oppgaven presenteres det et forslag til en automatisk dataflyt fra IDA-systemene til regObs. Forslaget bygger på nøyaktige data IDA-systemet leverer, antagelser og forenklinger, samt tilleggsopplysninger fra andre datakilder. I sammenheng med dette forslaget ble det for hver skredsone bestemt potensielle eksposisjoner og løsnehøyder basert på kartstudier. I tillegg ble skredtype og skredutløser anslått basert på IDA-systemets egenskaper. Det ble også foreslått en modell for å estimere skredets størrelse basert på en sammenligning av skredets lengde og varighet som indikerte at skredets lengde [m] = 20 * skredets varighet [s].

Høyt støynivå på grunn av liten snødybde frem til staren av mars var sannsynligvis en av grunnene til at IDA-systemet på Kattfjordeidet detekterte færre skred enn IDA-systemene i Grasdalen og Indreeidsdalen. Få deteksjoner har gjort det vanskelig å evaluere de definert skredsonene, og bør derfor inngå som videre arbeid. Annet arbeid som bør videreføres er utviklingen av modellen for å estimere skredets størrelse.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit