Infralyddeteksjon av snøskred og vurdering av konsept for automatisk integrasjon med database for snøobservasjoner

Abstract

Infralydsystemene som er installert for overvåking av skredaktivitet i Norge har det kommersielle navnet «Infrasound detection of avalanches», forkortet IDA. I Norge har det tradisjonelt sett vært liten bruk av tekniske løsninger for automatisk deteksjon av skredaktivitet, og før IDA-systemene ble installert i Norge hadde ikke systemet blitt testet i alpine områder der terrenget generelt har lite vegetasjon. Det var derfor både strategiske og tekniske grunner for å teste IDA-systemet i Norge (Humstad, et al., 2016).

Statens vegvesen [SVV] har installert IDA-systemet ved tre lokaliteter; Grasdalen, Indreeidsdalen og Kattfjordeidet. Denne oppgaven fokuserer fortrinnsvis på IDA-systemet på Kattfjordeidet, der det i oppgaven er definert skredsoner og beregnet teoretiske IDA-parametere. Teoretiske IDA-parametere brukes til å knytte IDA-deteksjoner til omkringliggende terreng, siden IDA-systemet kun angir retningen mot skredet og ikke eksakt i hvilken skredbane skredet forekom (Humstad, et al., 2016).

RegObs er Norges vassdrag- og energidirektorats [NVE] database for snøobservasjoner. Observasjonene, i tillegg til meteorologiske data, danner grunnlaget for det regionale snøskredvarselet i Norge. Bruk av deteksjonssystemer i skredvarslingen øker skredvarselets validitet og har tillatt å redusere stengetiden av veier (Steinkogler, et al., 2016). For å gjøre IDA-deteksjoner mer tilgjengelig og brukervennlig for skredvarslerne bør IDA-deteksjonene registreres i regObs.

I denne oppgaven presenteres det et forslag til en automatisk dataflyt fra IDA-systemene til regObs. Forslaget bygger på nøyaktige data IDA-systemet leverer, antagelser og forenklinger, samt tilleggsopplysninger fra andre datakilder. I sammenheng med dette forslaget ble det for hver skredsone bestemt potensielle eksposisjoner og løsnehøyder basert på kartstudier. I tillegg ble skredtype og skredutløser anslått basert på IDA-systemets egenskaper. Det ble også foreslått en modell for å estimere skredets størrelse basert på en sammenligning av skredets lengde og varighet som indikerte at skredets lengde [m] = 20 * skredets varighet [s].

Høyt støynivå på grunn av liten snødybde frem til staren av mars var sannsynligvis en av grunnene til at IDA-systemet på Kattfjordeidet detekterte færre skred enn IDA-systemene i Grasdalen og Indreeidsdalen. Få deteksjoner har gjort det vanskelig å evaluere de definert skredsonene, og bør derfor inngå som videre arbeid. Annet arbeid som bør videreføres er utviklingen av modellen for å estimere skredets størrelse.