Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSelvik, Randi Margrete
dc.contributor.authorKulset, Nora Bilalovic
dc.date.accessioned2017-09-13T09:00:22Z
dc.date.available2017-09-13T09:00:22Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-326-2443-0
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2454457
dc.description.abstractSammendrag av avhandlingen Samfunnsengasjement for denne PhD-avhandlingen er knyttet til integreringen av barnehagebarn med et annet morsmål (og deres familier) og et ønske om å bidra til at disse barna tilegner seg norsk mens de går i barnehagen, bl.a. gjennom at de etablerer gode vennskap med norskspråklige barn. Utgangspunktet mitt er at dette kan gå lettere om man synger mye sammen. Problemet er at mange voksne synes det er flaut å synge. Forskningsprosjektet handler således om å være voksen og å skulle synge med barn i barnehagen uten å tenke at man «ikke kan synge». Som mangeårig musiker i praksisfeltet blant små barn og voksne, står det som åpenbart for meg at det å musisere sammen med andre er en grunnleggende del av det å være menneske, og ikke noe man «ikke kan». Mange har selv opplevd hvor enkelt et fellesskap kan etableres blant mennesker som ledes inn i et musiserende samvær, og det finnes også etter hvert solid dekning i forskningen for å anse at musikalitet er en del av mennesket på linje med evnen til språk. Likevel er ikke det å musisere noe vi anser som en selvsagt del av det å være menneske, i alle fall ikke innenfor skandinavisk kultur. Det er noe man «kan», er «flink til», eller faktisk også «ikke kan». En stor del av min jobb som musikkpedagog har gått ut på å hjelpe voksne til å tørre å synge. Dette gjelder både voksne i barnehagen (hvor de som er barnehagelærere har hatt musikk under utdanning) og foreldre i musikkgrupper. Barnehagebarna det er snakk om i dette prosjektet har et særskilt behov for det fellesskapet som et sangsamvær kan tilby siden mange av dem enda ikke snakker norsk. Sangsamværet blir dermed en arena hvor den sprikende språklige kompetansen ikke trenger å stå i veien for en opplevelse av å være med i fellesskapet. Min tidligere forskning peker på nettopp hvor fordelaktig det er å synge sammen når man skal tilegne seg et nytt språk, men da må den voksne tørre å by på sin musikalitet. Men hva er nå dét, egentlig? Og hva med de som hevder at det faktisk ikke er sangen som skaper dette fellesskapet, men jeg – som en erfaren og trygg musikkpedagog? Hva slags musikalitet er det jeg i så fall byr på? Jeg har følgelig forsket på meg selv og mine væremåter når jeg har sangsamvær (samlingsstund) i barnehager hvor mange barn ikke har felles språk. På den måten har jeg kartlagt min egen «tause kunnskap»: væremåter hos meg selv som ser ut til å spille en stor rolle for at det å synge sammen bidrar til etableringen av et fellesskap i barnegruppa. Disse væremåtene analyserer jeg i et krysningsfelt mellom musikkpedagogikk, musikkterapi, musikkpsykologi og musikksosiologi. Tittelen på avhandlingen – Musickhood – peker på den nye teorien jeg foreslår, en teori som blant annet framhever den nødvendige balansen mellom den sosiale og den musikalske opplevelsen når man musiserer sammen. Formålet med dette PhD-prosjektet er å bidra til ny kunnskap om hvordan vi kan gjøre barnehagepersonell tryggere på egen musikalitet slik at de synger mer i barnehagen, både når det kommer til utdanningsløpet og i den daglige kulturen i barnehagen. Én av de positive ringvirkningene av økt sang i barnehagen, er at det vil kunne bidra til økt følelse av fellesskap blant barnehagebarn med hhv. majoritetsspråklig og minoritetsspråklig bakgrunn. Hovedproblemstillingen jeg forsøker å besvare, er: Hva i den voksnes væremåter kan ha verdi for at et sangsamvær hvor flere barn har minoritetsspråklig bakgrunn kan bli en arena som tilbyr fellesskap? Det er en artikkelbasert avhandling, bestående av fire allerede publiserte artikler og én avsluttende sammenbindingsartikkel.nb_NO
dc.description.abstractSummary of the thesis In this PhD thesis, the field of research is singing as a community builder among children who do not speak the same language. The project’s social involvement is related to their ability to integrate and will hopefully contribute to their ability to acquire Norwegian during kindergarten. However, the project’s main focus is on adults working in kindergartens and their ability – or lack thereof – to make music with the children in a way that builds a sense of community. By making music I here primarily mean to sing songs, not learning to play an instrument. As a long-standing musician in the field of such music making among young children and adults, it is clear to me that making music with others is a fundamental part of being human. And, despite protestations to the contrary, making music is something everyone can do. Many people have experienced how easily a community can be established among those who are making music together – by singing a song, for instance – and there is also solid support in the current research to assume that musicality is part of being human, much like the ability to communicate using language. Still, music-making is not something we consider an obvious part of being human – at least not within Scandinavian culture. Music is something only some of us “can do” or are “good at” – often, music is something we tell ourselves we are “not able” to do. Most of my job as a music educator has been helping adults dare to sing. This applies not only to parents in music groups but even to kindergarten teachers who all have some variation of music in their curriculum during education. The kindergarten children in this project also have a special need for a community, since many of them have not yet acquired Norwegian. Singing together might thus become an arena in which their substantially different linguistic competences do not have to stand in the way of feeling part of the community. My previous research points to just how beneficial it is to sing together when acquiring a new language – but this relies on adults daring to make use of their musicality. But what does that really mean? And what about those who claim it is not actually the music that creates the community – but me, an experienced and confident music teacher? What kind of musicality is that that I offer? Accordingly, I have studied myself and my “ways of being” during music sessions in kindergartens where many of the children do not have a common language. In this way, I have examined my own “tacit knowledge”: my ways of being that seem to have value in creating a sense of community when singing together. I have analysed these ways of being via an interdisciplinary nexus between music education, music therapy, music psychology and music sociology. The title of my dissertation, “Musickhood”, points to the new theory I propose – a theory that, among other things, emphasises the necessary balance between the social and the musical experience when making music together. Hopefully, my project will contribute new knowledge that will allow adults in kindergartens to feel more confident in their own musicality – essentially, to help them dare to sing. This applies both in institutions for educating teachers and in the day-to-day cultures of kindergartens. Additionally, one of the positive ripple effects of increased singing in kindergarten will be an increased sense of community between kindergarten children of majority and minority language backgrounds, respectively. My main research question is: What in the adults' way of being may have value in creating a music session that offers a sense of community among children where many are of a minority language background? This is a publication-based PhD thesis consisting of four already-published articles and one final summary article.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2017:185
dc.relation.haspartPaper A: Kulset, Nora Bilalovic. Sang som sosial handlingsberedeskap for andrespråkslærlingen i barnehagen. "Det doble dilemma" i lys av Bourdieu.. I: Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv. Fagbokforlaget 2015 ISBN 978-82-450-1742-7. s. 79-95nb_NO
dc.relation.haspartPaper B: Singing in the multicultural kindergarten leads to second language acquisition and social inclusion. Explained by the OPERA Hypothesis. academia.edu https://www.academia.edu/31830630/Singing_in_the_multicultural_kindergarten_leads_to_se cond_language_acquisition_and_social_inclusion._Explained_by_the_OPERA_hypothesisnb_NO
dc.relation.haspartPaper C: Kulset, Nora Bilalovic. “It’s you —not the music”: musical skills in group interventions in multicultural kindergartens. Nordisk musikkpedagogisk forskning : Årbok 2016 ;Volum 17. s. 137-166nb_NO
dc.relation.haspartPaper D: Kulset, Nora Bilalovic. Children's participation in ritualized circle time : ritual in music sessions in the multicultural kindergarten: How does it comply with children's right to participation?. Nordisk Barnehageforskning 2016 ;Volum 13. s. 1-15 This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.nb_NO
dc.titleMusickhood: Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager: En selvstudie av egen musikkpraksisnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Musicology: 110nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel