Verifikasjon av tøyninger i ei fritt frambygg bru
Abstract
Denne oppgaven verifiserer tøyninger i Dolmsundbrua. For å verifisere disse tøyningene er en realistisk modellering av brua nødvendig. Brua modelleres i rammeanalyseprogrammet NovaFrame, og modelleringen av brua utgjør den største delen av oppgaven. Resultatene fra NovaFrame sammenlignes med tøyninger registrert i tøyningsmålere i brua.
Dolmsundbrua er en fritt frambygg bru i Hitra kommune, som stod ferdig sommeren 2016. Den totale lengden på brua er 462 meter, med et hovedspenn på 190 meter. Bruoverbygningen har et varierende tverrsnitt som er bygd symmetrisk ut fra hovedsøylene, ved at støpevogner trinnvis støper seksjoner ut fra søylene. Dermed må brubjelken tåle de momentpåvirkningene den blir utsatt for i hvert enkelt byggetrinn. Brua er instrumentert med fire tøyningsmålere i topp og bunn av de to hovedsøylene, samt fire horisontale og seks vertikale målere i to snitt i bruoverbygningen. Differansen av tøyninger i de fire målerne i søylene vil vise moment- og aksialutvikling i søyla, de vertikale målerne i bruoverbygningen vil vise skjærutvikling og de horisontale målerne vil vise og moment- og aksialutvikling i brubjelken.
Den største utfordringen med modellering av fritt frambygg bruer i NovaFrame er knyttet til modellering av de ulike byggefasene, spesielt med tanke på kryputvikling. Det er lite informasjon om hvordan NovaFrame behandler kryp i brukermanualene, og enkle modeller er brukt for å verifisere beregningsmetode og modellering av kryp i byggefaser. Det er avklart at NovaFrame beregner kryp etter delkrypmetoden, og seksjonene må dermed tildeles ett delkryptall ved hver byggefase som summert gir korrekt kryptall for et element ved et gitt tidspunkt. I verifikasjoner som er utført med hensyn på krypberegninger er det påvist at NovaFrame ikke beregner deformasjoner ut fra beregningsgrunnlaget i Eurokode 2-1-1, men etter teori i Sørensens lærebok «Betongkonstruksjoner».
I bruddgrensetilstand er brua kontrollert for momentkapasitet under bygging og i ferdigtilstand. For byggetilstand vil siste byggefase før sammenkobling i hovedspenn gi maks moment over støtte, og for ferdigtilstand vil påkjenning etter 100 år være dimensjonerende siden langtidsdeformasjonene er ferdig utviklet. Det er ikke tatt hensyn til slakkarmering, men beregningene viser likevel at brua har tilstrekkelig momentkapasitet i bruddgrensetilstand.
Det viser seg at det ikke er mulig å lese ut tøyninger fra NovaFrame. Det er mulig å lese spenning i definerte tverrsnittspunkter, men deformasjonslastene gir ikke spenninger i statisk bestemte konstruksjoner og dermed vil spenningene tilsvare elastiske tøyninger. For å finne de totale tøyningene som oppstår når konstruksjonen er statisk bestemt, er det utført håndberegninger med lineær superposisjon. I håndberegningene er lastvirkninger hentet fra NovaFrame, og da tøyningene samsvarer svært godt med målte tøyninger er dette en indikator på at de målte tøyningene i brua gir fornuftige resultater. Det konkluderes med at NovaFrame ikke egner seg til verifikasjon av tøyninger.