Long term perspectives on school resource interventions and local government spending

Abstract

Denne avhandlingen studerer temaer innen feltene utdanningsøkonomi og offentlig økonomi. Hvor viktig er offentlig pengebruk på grunnskolene for elevenes arbeidsmarkedsutfall som voksne? Dette spørsmålet blir diskutert i de to første kapitlene i avhandlingen. Hvorvidt offentlig pengebruk på norske skoler har betydning for barnas læring er et omdiskutert tema blant politikere og forskere. Siden kommunene kompenseres for kjennetegn som samvarierer med lave skoleprestasjoner blir det vanskelig å analysere denne årsakssammenhengen direkte. I det første kapittelet bruker kandidaten et kvasieksperiment basert på koalisjonsskifter i norske kommunevalg for å isolere utgiftsendringer som ikke er drevet av endrede ressursbehov. Kandidaten finner at offentlig pengebruk har en sterk og positiv effekt på barnas inntekt som voksne, og at effekten er vedvarende over tid. I det andre kapittelet undersøkes langtidseffektene av utgifter i grunnskolen ved å sammenlikne barn som flytter i oppveksten med barn som blir boende i samme kommune. Ved å kontrollere for forskjeller i oppvekstmiljø og oppvekstfamilie isoleres denne effekten for forskjellige undergrupper av elever, noe som bidrar til å validere resultatene. Resultatene viser at gutter får økt inntekt som voksne, samt økt sannsynlighet for å stifte familie. Jenter gjennomfører høyere utdanning på betydelig kortere tid og denne effekten er spesielt stor for jenter fra familier med lav inntekt. Påvirker klassestørrelse i grunnskolen elevenes utdanningslengde og inntekt som voksen? Dette spørsmålet undersøkes i det tredje kapittelet i avhandlingen. Ved å utnytte lovpålagte regler for maksimal klassestørrelse i barne- og ungdomsskolen isoleres variasjonen i disse langtidsutfallene som utelukkende er forårsaket av klassestørrelse. Denne studien finner ingen tegn til positive effekter av en reduksjon i klassestørrelse, og utelukker selv små fordelaktige effekter av en reduksjon i klassestørrelsen på inntekt som voksen. Disse funnene ser ikke ut til å påvirkes av foreldrebakgrunn, skolestørrelse eller konkurranse mellom skoler. Det fjerde kapittelet undersøker dynamiske tregheter i kommunenes allokeringer av offentlige utgifter. Kandidaten tar utgangspunkt i en modell for kommunenes budsjettatferd som forklarer variasjoner i utgifter til ulike tjenesteytende sektorer basert på kommunenes inntekter, demografiske, sosiale og geografiske forhold. Deretter undersøker kandidaten hvordan pengebruken justeres når kommunenes utgiftsbehov endres. Resultatene viser at kommunene tilpasser seg langt tregere til endrede utgiftsbehov enn hva tidligere analyser har dokumentert. Spesielt viser det seg at tregheten er høy i tjenestesektorer som retter seg mot barn.