| dc.description.abstract | En betydelig andel av det norske mellomspennings kabeldistribusjonsnettet har passert den forventede levetiden på 30 år. Driftserfaringer viser at kabeltilbehør som f.eks. kabelskjøter har en kortere forventet levetid enn selve kabelen, og i den sammenheng har det blitt observert flere feil på varmekrympede kabelskjøter som ble installert på 1980-tallet. Årsaken til feilene som har oppstått er ofte overoppheting av skjøtehylsene på grunn av høy kontaktmotstand. På bakgrunn av dette har det i masterarbeidet blitt laget PEX-kabelskjøter med redusert ledertverrsnitt, med et ønske om å oppnå en redusert kontakt eller en økt kontaktmotstand mellom lederen og skjøtehylsen.
Det er et økende behov for tilstandskontroll av høyspenningskomponenter på grunn av det stadig økende elektrisitetsforbruket, og at det stilles strenge krav til stabil strømforsyning med hensyn til spenningsstabilitet og frekvenskvalitet. En av metodene for å undersøke tilstanden til isolasjonen i kabelskjøtene er ved hjelp av målinger av partielle utladninger (PD). Dette har derfor blitt gjort i dette masterarbeidet. I tillegg til å montere kabelskjøtene har det vært fokus på hvilken effekt forhøyet lokal temperatur vil ha på isolasjonssystemet ved måling av PD, og det har derfor blitt satt opp en laboratoriekrets for å kunne vurdere tilstanden til kabelskjøtene.
Kabelskjøtene som ble laget i denne masteroppgaven ble utsatt for en akselerert aldringsprosess, der én kabelskjøt ble temperatursyklet, mens to andre kabelskjøter ble påtrykket en konstant temperatur på 150 °C. Én temperatursykel tilsvarer en runde med oppvarming til 150 °C ved lederen, og deretter nedkjøling til romtemperatur (~ 20 °C).
Resultatene viser at effekten av å utsette det ene testobjektet for en temperatursykling i 528 timer viser ingen tydelige tegn til aldring av testobjektet. Det konkluderes med at forholdet mellom temperatur og tidsperioden forsøkene ble gjennomført på ikke var tilstrekkelig for å kunne detektere PD, som følge av aldring.
Den ene kabelskjøten som ble påtrykt en konstant temperatur var utsatt for fuktige omgivelser, mens den andre var i tørre omgivelser. Etter bare to uker i aldringsprosessen, kunne det registreres PD-aktivitet på den fuktige kabelskjøten. Da hadde kabelskjøten gått fra å være PD-fri opp til 40 kV, til å ha en tennspenning på 8 kV. Gjennom aldringsprosessen har det sannsynligvis trengt vann inn i skjøten. Det kan derfor være av interesse å fortsette å gjøre målinger på denne kabelskjøten for å se om tennspenningen vil øke igjen når fuktigheten trenges ut av kabelen.
Kabelskjøten som ble påtrykt en konstant temperatur i tørre omgivelser registrerte ingen PD under noen av målingene de første ukene i aldringsprosessen. Etter hvert oppstod det derimot et termisk gjennomslag, og disseksjon av kabelskjøten måtte til. Disseksjonen viste at det hadde oppstått et termisk gjennomslag langs den feltstyrende slangen i skjøten. | |
