Major Disorders of the Brain in Nepal:Prevalence, Associations, Interactions and Public-Health Implications
Abstract
Utbredte hjerne-relaterte sykdommer i Nepal: prevalens, assosiasjoner, interaksjoner og implikasjoner for folkehelsen:
Innledning: Hodepine, angst og depresjon er blant de hyppigst sykdomsgrupper med utgangspunkt i hjernen (MDBs); de forårsaker mye menneskelig lidelse og tapt produktivitet. I Sør-Øst Asia (SAR) hvor Nepal ligger, er forekomsten av disse sykdommene utilstrekkelig kartlagt. Målet med studien var å undersøke deres utbredelse og forhold knyttet til disse sykdomene i Nepal, ett av verdens fattigste land.
Metode: For å overvinne landets mange særegne utfordringer la en ekspertgruppe opp studien. Designet ble en representativ nasjonal tverrsnittsundersøkelse av den alminnelige voksne befolkning i alderen 18-65 år (N=2100) ved hjelp av en flerleddet randomisert klustermetodikk. Som del av studien ble HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale) validert på Nepali og brukt til screening av angst- (HADS-A), depresjons- (HADS-D) og deres komorbide tilstand (HADS-cAD). Et mål for personlighetstrekket nevrotisisme ble også benyttet. Det ble validert på Nepali i en annen studie. De vanligste typer hodepine og demografiske forhold ble kartlagt med et strukturert intervju basert på veletablerte diagnostiske kriterier.
Funn: Fire publiserte arbeider inngår i gradsarbeidet. Ekspertgruppens anbefalinger om design. klima, topografi, sosiokulturelle forhold og sikkerhet bidro til en tilfredsstillende datainnsamling. Standardiseringen av HADS på Nepali viste akseptable psykometriske egenskaper; Cronbach’s alpha på 0.76 for HADS-A og 0.68 for HADS-D. Prevalensen for angst- (HADS-A), depresjons- (HADS-D) og deres komorbide tilstand (HADS-cAD) ble funnet til hhv 16.1%, 4.2% og 5.9%. Angsttilstander var signifikant forbundet med det å bo i by og med høy nevrotisismeskåre. Angst-og komorbide tilstander (både angst og depresjon) var generelt forbundet med høy forekomst av hodepine, sterkest med hodepine 15 dager eller mer pr måned, dernest med migrene. Depresjon ga lav livskvalitet. Komorbide tilstander fantes oftere hos enker, byboere eller hos folk som bodde i stor høyde samt hos dem med høy nevrotisismeskåre. Sistnevnte var generelt mye plaget av hodepine. Særlig psykiske plager i kombinasjon med hodepine reduserte livskvaliteten betraktelig.
Konklusjoner: Dette er den første representative epidemiologiske undersøkelsen av MDBs for et helt land i SAR-området. De studerte sykdommene var svært utbredt i Nepal. Funnene har implikasjoner for landets helsepolitikk og understreker nødvendigheten av koordinert innsats for å minske forekomsten av disse MDBs og bedre den almene helsetilstanden, livskvaliteten og produktiviteten i befolkningen. Standardiseringen av HADS på Nepali tilførte dessuten landet et nytt instrument for videre forskning.