| dc.description.abstract | Hensikt:
Formålet med denne oppgaven har i første omgang vært å finne ut hva som kjennetegner innføringen av et konsept for kontinuerlig forbedring i en kunnskapsorganisasjon, med translasjonsteorien som bakteppe, og ved hjelp av øvrig valgt teori innen organisasjonsendring og endringsledelse. I oppgaven er kunnskapsorganisasjonen representert ved UiB med sin IT-avdeling. IT-avdelingen har startet et kontinuerlig prosjekt kalt «smart og smidig». Et annet formål har også vært at funn i forskningen forhåpentligvis kan hjelpe prosjektet og avdelingen videre med ny innsikt og nye innspill for å kunne lykkes med sitt «smart og smidig» prosjekt.
Bakgrunn:
Bakgrunnen er at vår avdeling står overfor mange nye krav og oppgaver som følge av føringer fra politisk hold, høyere hold i organisasjonen, fra våre bruker og på grunn av teknologiens utvikling. Derfor må IT-avdelingen finne måter å jobbe på som fører til mer effektivitet og frigjøring av tid til nye oppgaver. «Smart og smidig» prosjektet som bygger på Leantankegangen er derfor innført som et kontinuerlig konsept, noe som er viktig på grunn av stadig endringer i vår bransje. Masteroppgavens problemstilling og forskningsspørsmål er som følger:
«Hva kjennetegner innføringen av et konsept for kontinuerlig forbedring i en avdeling i en kunnskapsorganisasjon?»
I. Hvordan er de sentrale prinsippene i konseptet formidlet til de ansatte?
II. II. Hvordan er konseptet tatt imot blant ansatte?
III. III. Hvilke forbedringsområder kan identifiseres i prosessen med innføringen av konseptet?
Metode:
På bakgrunn av oppgavens tema og problemstilling er det valgt et kvalitativ design. For å svare på studiens problemstilling, er delvis strukturerte intervjuer valgt som metode. Jeg har intervjuet fem stykker i organisasjonen, med representasjon fra de ulike gruppene deltakerne var delt inn i. Dette for å sikre et helhetlig inntrykk og innsikt i eventuelle ulikheter i forhold til motivasjon og forståelse. Jeg brukte en intervjuguide som utgangspunkt for intervjuene. Spørsmålene ble ikke sendt ut før intervjuet fant sted. I intervjusituasjonen ble det brukt lydopptak for å sikre at jeg fikk med meg alt informantene sa. I etterkant ble hvert intervju ordrett skrevet ned, gått gjennom og tolket. Til slutt ble mine funn tolket og drøftet i lys av valgt teori.
Resultater:
Innføringen av «smart og smidig» konseptet ble ikke sett på som en organisasjonsidé som måtte oversettes og tilpasses. Prosjektet fikk en tung start på grunn av manglende måltall og manglende forståelse i hele organisasjonen om at endringsprosessen er nødvendig og avhengig av alles bidrag. Likevel ble konseptet godt tatt imot og skapte et stort engasjement.
En del gode og positive resultater er synlig som en følge av prosjektet. Blant medarbeiderne er det ulik oppfatning av prosjektets status pr i dag. Noen formidler at det er i gang mens andre at det er stoppet opp. Gode informasjonskilder og fora for mottak av forbedringsforslag er savnet og viktig dersom en vil ivareta at prosjektet skal være medarbeiderdrevet.
For å kunne lykkes videre i prosessen er det viktig med endringsledelse i alle ledd av organisasjonen, og vise at en satser på prosjektet ved å sette av tid og ressurser. Ikke minst er det viktig med en forståelse av at prosjektet må få prioritet på bekostning av andre oppgaver og dermed må ledelsen hjelpe med å prioritet blant avdelingens oppgaver. Å tilegne seg kunnskaper innen translasjon og overføring av organisasjonsidéer, vil være en stor fordel for å ivareta riktig tilpasning til organisasjonens struktur og ikke minst kultur. | nb_NO |
