| dc.description.abstract | «En evaluering av empiriske formler som relaterer kornfordeling til hydraulisk konduktivitet og deres egnethet til bruk i fluviale og glasifluviale sedimenter» er en masteroppgave skrevet av Håvard Tømmerdal våren 2017. Oppgaven er skrevet i forbindelse med emnet TGB4935 Miljø og hydrogeologi, masteroppgave, ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Oppgaven er på totalt 110 sider.
Oppgaven er tilknyttet ORMEL prosjektet (Optimal Ressursutnyttelse av grunnvann til oppvarming og kjøling i Melhus og Elverum) og omhandler bruken av empiriske formler ved estimering av hydraulisk konduktivitet i fluviale og glasifluviale sedimenter i Elverum. Hydraulisk konduktivitet beskriver hvor lett en væske transporteres gjennom et porøst medium, og er en av de viktigste parameterne å undersøke ved etablering av grunnvannsbrønner. I forbindelse med denne oppgaven er det foretatt en statistisk analyse av ulike kornparameteres korrelasjon med den hydrauliske konduktiviteten. Videre er det foretatt en sammenligning av estimerte verdier for hydraulisk konduktivitet. Den hydrauliske konduktiviteten er målt ved permeametertesting i laboratoriet, samt beregnet ved bruk av de empiriske formlene utviklet av Hazen, Gustafson, Harleman, U.S. Bureau of Reclamation, Kozeny Carman, Loudon, Hazen
Taylor og Kenney. Felles for de empiriske formlene er at alle benytter informasjon fra sedimentenes kornfordelingskurver ved estimering av hydraulisk konduktivitet. Oppgaven inkluderer også en analyse av to brønnpumpetester, men grunnet praktiske problemerhar det ikke vært mulig å bruke disse i evalueringen av de empiriske formlenes validitet.
Resultatene fra denne oppgaven indikerer at d5 gir en sterkere positiv korrelasjon med den hydrauliske konduktiviteten målt ved permeametertesting enn hva d10 gir. Kornstørrelsen d20
og graderingstallet Cu gir en svak korrelasjon med den hydrauliske konduktiviteten målt ved
permeametertesting, mens porøsiteten gir en moderat til sterk korrelasjon. For feltområdet som er undersøkt gir Kozeny Carmans formel og Loudons formel de mest presise estimeringene av den hydrauliske konduktiviteten. Kenneys formel viser den sterkeste korrelasjonen med verdier for hydraulisk konduktivitet målt ved permeametertesting, men gir trolig et for konservativt estimat i forhold til «in situ» hydraulisk konduktivitet. Gustafsons formel og Hazens formel gir de største overestimeringene av den hydrauliske konduktiviteten målt ved permeametertesting, mens U.S. Bureau of Reclamations formel gir den svakeste korrelasjonskoeffisienten. Formlene til Hazen Taylor og Harleman gir en underestimering av den hydrauliske konduktiviteten. | |
