Modellering av flomveier på Lillehammer, en GIS studie av åpne og blokkerte dreneringsveger i skadepunkter fra flommen juli 2014

Abstract

Flom knyttet til overflatevann, er allerede en stor utfordring i mange av Norges kommuner. Med fremtidige klimaprognoser med høyere temperaturer og mer intens nedbør, er det ventet flere og kraftigere flommer, og med det trusler mot liv og infrastruktur. Særlig områder med små, bratte bekker og elver, og tettbebyggede strøk vil være utsatt. Flommen på Lillehammer i juli 2014 førte til store skader på infrastruktur og byggverk. Som følge av intens nedbør klarte ikke mindre side-nedbørfelt å håndtere de store vannmassene. For å forebygge skader er det nødvendig med større kunnskap om drenering ved flomhendelser. Denne oppgaven sammenligner endringer i akkumulert areal i skadeområder knyttet til flommen, som rammet Lillehammer sjuende og åttende juli 2014. Hensikten er å undersøke om vann på avveie var en viktig årsak til skadene. Sammenligningen av akkumulert dreneringsareal er utført i tre ulike studieområder Skurva, Åretta og Bæla. Endringen i akkumulert areal tar utgangspunkt i modellerte flomveier for to ulike scenario: åpne og stengte dreneringsveger. Åpne dreneringsveger er i oppgaven relatert til åpne kulverter og stikkrenner, mens stengte dreneringsveger er relatert til blokkerte kulverter og stikkrenner. Flomveiene er modellert ut ifra en DEM med 1x1m oppløsning som er avledet fra LiDAR-data. Resultatene peker ut Skurva som mest utsatt for vann på avveie, men det er også registrert enkelte tilfeller i Bæla og Åretta.