• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for geografi
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for geografi
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Modellering av flomveier på Lillehammer, en GIS studie av åpne og blokkerte dreneringsveger i skadepunkter fra flommen juli 2014

Sellæg, Sindre Aal
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Master Thesis (9.200Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2449675
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for geografi [666]
Abstract
Flom knyttet til overflatevann, er allerede en stor utfordring i mange av Norges kommuner. Med fremtidige klimaprognoser med høyere temperaturer og mer intens nedbør, er det ventet flere og kraftigere flommer, og med det trusler mot liv og infrastruktur. Særlig områder med små, bratte bekker og elver, og tettbebyggede strøk vil være utsatt. Flommen på Lillehammer i juli 2014 førte til store skader på infrastruktur og byggverk. Som følge av intens nedbør klarte ikke mindre side-nedbørfelt å håndtere de store vannmassene. For å forebygge skader er det nødvendig med større kunnskap om drenering ved flomhendelser.

Denne oppgaven sammenligner endringer i akkumulert areal i skadeområder knyttet til flommen, som rammet Lillehammer sjuende og åttende juli 2014. Hensikten er å undersøke om vann på avveie var en viktig årsak til skadene. Sammenligningen av akkumulert dreneringsareal er utført i tre ulike studieområder Skurva, Åretta og Bæla. Endringen i akkumulert areal tar utgangspunkt i modellerte flomveier for to ulike scenario: åpne og stengte dreneringsveger. Åpne dreneringsveger er i oppgaven relatert til åpne kulverter og stikkrenner, mens stengte dreneringsveger er relatert til blokkerte kulverter og stikkrenner. Flomveiene er modellert ut ifra en DEM med 1x1m oppløsning som er avledet fra LiDAR-data. Resultatene peker ut Skurva som mest utsatt for vann på avveie, men det er også registrert enkelte tilfeller i Bæla og Åretta.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit