| dc.description.abstract | I oppdrett av rognkjeks benyttes fonnulert tønfor av små partikler fra start, som gir mye forspill i karene. Høy og varierende organisk belastning i systemet gir grobunn for oppblomstring av opportunistiske bakterier som kan gi sykdom. Prosjektet undersøkte effekter av å tilby rognkjekslarver hoppekreps (Acartia tonsa) de første 12 dagene av startforingen, i stedet for tønfor, og effekt på vekst, overlevelse, utvikling og mikrobiell vannkvalitet ble evaluert. Rognkjeks foret med copepoder tikk høyere våtvekt, lengde og myotomhøyde, og tønfor ga negativ effekt på tannepitel og lever. Effektene var synlige under hele forsøksperioden. Forbeining av skjelettet var svært uferdig ved forsøksslutt, og ingen konklusjon om eventuelle forskjeller i defonniteter kunne trekkes. Også overlevelsen var høyere gjennom forsøket for copepodegruppa, men ikke signifikant. Foring med copepoder førte til en stor reduksjon i andel generelle marine opportunister i tankene med 36 % samt en reduksjon i antall dyrkbare bakterier med 33 %. Denne reduksjonen kan være viktig for å sikre lavt innhold av opportunister og unngå et ugunstig forhold mellom larver og bakterier, spesielt om larvene er stresset. Det var store variasjoner i bakteriesammensetningen i vannet og biotilmen mellom replikate tanker og over tid, noe som tyder på at det kan være en del å hente på tiltak for å redusere variasjonen og ustabiliteten i mikrobiotaen for en høyere og mer forutsigbar yngelproduksjon. Det ble påvist grupper som kan inneholde potensielle sykdomsbakterier i forsøket, men ingen spesifikke patogene ble artsbestemt. Bruk av copepoder førte generelt til et mer positivt bakteriemiljø i vannet, noe som gir gode forhold i tidlige faser og tilrettelegger for en mer robust yngel. | nb_NO |
