| dc.description.abstract | Bakgrunn: De norske fiskeriene har utviklet seg fra å være nærmest et fritt fiske til en gjennomregulert næring med strenge regelkrav. Antall fiskefartøy har gått ned, men de har samtidig blitt større og mer effektive. Den kontinuerlige utviklingen mot å utruste små fartøy langt over hva som tidligere var mulig er bekymringsverdig. Dagens fiskefartøy er oftest kombinasjonsfartøy som kan drive ulike typer fiskerier gjennom året for å sikre en solid drift. Å designe fiskefartøy har derfor utviklet seg til å bli en utfordring siden en ønsker både gode sjøegenskaper, tilstrekkelig arbeidsplass, romslige boforhold og god lastekapasitet.
Metode: Et fartøy med lengde 27 meter og bredde 9,5 meter ble valgt som basis for oppgaven etter ønske fra oppgavens initiativtaker Marin Design AS samt at dette er en allsidig fartøygruppe. De fem driftsformene snurpenot, snurrevad, trål, garn og autoline ble valgt for å skape en fleksibel og allsidig produktplattform for denne fartøylengden. Til sammen utgjør disse driftsformene 28 utstyrskomponenter. Inndeling til moduler ble gjort gjennom en funksjonsnedbrytning og videre etter om interaksjonen mellom utstyrskomponentene var kontinuerlig eller varierende avhengig, fysisk tilkoplet og om den inngikk i samme driftsform. Oppgaven presenterer 4 forskjellige kombinasjoner av driftsformer inspirert av eksisterende fartøy i dagens flåte og relevante kombinasjoner for fremtidens fiske.
Et xls-basert verktøy lar kunde og designer fastsette viktige designvalg relatert til valg av driftsform, innredningsfasiliteter, rekkevidde og lastekapasitet. Ut fra dette genereres en sammensetning av forhåndsdefinerte moduler og skrogseksjoner.
Resultater: Av de totalt 28 utstyrskomponentene kunne 40% inndeles i til sammen 4 større moduler. Resterende utstyrskomponenter følger grunnleggende krav i prosessdelen der krav til åpne areal for spesifikke komponenter sørger for at fartøyet enkelt kan rekonfigureres til andre driftskombinasjoner. Skrogseksjonene som inngår er 3 forskjellige lastetankmoduler på 200, 220 og 240 m3, 3 forskjellige maskinrommoduler på 80, 90 og 100 m2, 3 forskjellige innredningsmoduler på hoveddekket på 60, 80 og 95 m2, faste innredningsmoduler på shelterdekk (70 m2) og broen (50 m2) og en valgfri innredningsmodul mellom bro og shelterdekk på 45 m2.
Konklusjon: Fiskefartøy vil kunne dra stor nytte av modularisering både i design-, konstruksjon- og driftsfasen. Oppgaven har gjennom metodiske tilnærminger og 3D-visualisering vist at det er stort potensial i modulbasert design av fiskefartøy, men at det er tydelig at det gjenstår mye arbeid for å tilby et verktøy med betydelig verdi i designprosessen. | |
