Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011

Abstract

Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe (Scandlynx) i Norge det siste året. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres på norsk side i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men samarbeider med en rekke andre forskningsinstitusjoner. Det siste året har Scandlynx drevet forskning i 4 områder, (1) Troms og Finnmark, (2) Buskerud, Telemark, Oppland og Vestfold fylker, (3) Oslo, Akershus og Østfold fylker og (4) Nord- Trøndelag. I Troms og Finnmark har hovedfokus vært på å studere gaupas og jervens predasjon på tamrein og sau, og studere gaupenes interaksjoner med jerv. Totalt har vi fulgt 13 gauper og 11 jerver med GPS-sendere innenfor to separate studieområder i 2011. Vi gjennomførte byttedyrregistrering i en lang intensivperiode på sommeren, og i løpet av 408 “gaupedøgn” ble det funnet 108 tamrein, 7 sau og 25 småvilt drept av gaupe. Tilsvarende, i løpet av 240 “jervedøgn” ble det funnet 22 reinkalver, 2 lam og 1 hare som vi antar er drept av jerv, i tillegg til 9 kadaver (ikke drept av jerv) og 62 matgjømmer. Av 68 gaupedrepte rein som var tilgjengelig for en eller flere av de merkede jervene ble 14 rein (21%) besøkt av en GPS-merket jerv. Gauper og jerver i Finnmark benytter enorme leveområder, men variasjonen er svært stor mellom individer. Voksne hunngauper (n =15) har så langt benyttet seg av leveområder på mellom 255 og 3468 km2 beregnet med konkave polygoner. Voksne hanngauper (n = 6) har grovt sett benyttet dobbelt så store leveområde, fra 919 til 4941 km2. Jervetispene (n =3) har så langt benyttet seg av leveområder fra 217 og 1679 km2 og hannjervene (n = 6) har brukt leveområder fra 554 til 1996 km2. De enorme leveområdene til gaupene viser at dagens forvaltningssoner i regionen er for små til å kunne romme helårsområdene til det pålagte antall gaupeynglinger. Scandlynx-prosjektet har i en årrekke studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia. Generelt ser vi at andelen gauper som føder unger kan variere mye mellom og mellom områder. Vi finner den laveste andelen i de nordlige områdene, Sarek og Troms og Finnmark. Det er særlig andelen to år gamle gauper som får fram unger som varierer. Jervebestanden i Norge blir overvåket blant annet ved at det hvert år gjøres en beregning av antall jerveindivider baserte på DNA-analyser av innsamlede jervekskrementer. Vinteren 2009/10 fulgte vi 9 jerver med fungerende GPS-sender i Finnmark, og 8 av disse ble fanget opp under den årlige ekskrementinnsamlingen. Tilsvarende ble i 2011 10 av 14 merkede jerver fanget opp ved hjelp av DNA.