BIOKLASS. Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver. Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status
Research report
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for naturhistorie [1248]
- Publikasjoner fra CRIStin - NTNU [38881]
Abstract
bunndyr, midt-norge, vanndirektivet, økologisk status, benthic freshwater invertebrates, index, biomonitoring, water frame directive Rapporten presenterer et forslag til bunndyrindeks for rennende vann som operasjonaliserer Vanndirektivets krav til klassifisering av økologisk status basert på avvik fra naturtilstand. En kalibrert utgave tilpasset Norges økoregioner kan brukes til alle typer bunndyrundersøkelser, inkludert konsekvensutredninger, overvåkning, oppfølging av Vanndirektivet og kartlegging av artsmangfoldet. På grunn av elvebunnens ujevne mikromosaikk av habitater er metodene for prøvetaking i ferskvann svært usikre. Matematiske modeller har hittil ikke klart å løse disse me-todiske problemene på en fullt ut tilfredsstillende måte. Med sikte på å gjøre data om bunndyr-samfunnene mer anvendelige i overvåkingen av rennende vann legges det i denne rapporten fram et forslag til en indeks som forsøker å imøtekomme kravene om anvendbarhet, kvalitet, økonomi og vitenskapelig holdbarhet. Bunndyrindeksen som foreslås her er i liten grad av-hengig av innsamlingsinnsatsen. Utgangspunktet for indeksen er vanlig forekommende arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), såkalte EPT-arter, som forventes å være til stede i alle uberørte lokaliteter i en region. Avvik fra denne for-ventningen relateres til Vannrammedirektivets femdelte skala fra Meget god til Meget dårlig status. Indeksen forutsetter en regional tilpasning til kjente artsforekomster i relativt urørte el-ver, basert på variabler som breddegrad, kystnærhet, høyde over havet, vannkjemi osv., jfr. typologi for norske ferskvannsforekomster. Størrelsen av regionene vil måtte relateres til antall arter som forventes å forekomme i alle lokaliteter i regionen. EPT-indeksen vil kunne gjennom-gå en kontinuerlig raffinering og forbedring etter hvert som vår kunnskap om artsforekomster forbedres, blant annet gjennom data samlet inn i overvåkingsprogrammene.