Evaluering av korrosjonsskadet betongbru med betydelig skadeomfang - Hulvågbrua på Atlanterhavsveien

Abstract

Oppgaven går ut på å vurdere tilstanden til Hulvågbrua med tanke på observerte korrosjonsskader. Det er utført en grundig gjennomgang av hele bruas tilstand basert på opplysninger fra Statens Vegvesen. Det er også gjennomført kapasitetskontroll i bruddgrense og bruksgrensa av tverrbæreren i akse 8 da det er dette elementer som har registrert de mest alvorlige korrosjonsskadene. Oppgaven inneholder i tillegg en litteraturdel om relevante prosjekteringsregler og retningslinjer, samt et litteraturstudie om nedbrytningsmekanismer for armerte betongkonstruksjoner med fokus på armeringskorrosjon og konsekvensene av dette.

Hulvågbrua stod klar for trafikk i 1989, og var da prosjektert med den daværende standarden NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner, som derfor også er benyttet til kapasitetsberegninger i denne oppgaven. Lastene er funnet i henhold til håndbok R412 Bruklassifisering, og benyttet ved modellering i rammeprogrammet Focus Konstruksjon 2016.

Kapasitetsberegningenen viser at tverrbæreren i akse 8 har god kapasitet i prosjektert tilstand. Det er også gjennomført koapasitetskontroll ved å halvere ameringstverrsnittsarealene, og ved å regne bruddgrense i stadium II for tenkt reduksjon av armeringtverrsnitt og svekket duktilitet ved armeringskorrosjon. Resultatene viser at det fortsatt har tilstrekkelig kapasitet ved halvering av armeringstverrsnittet. Dette tyder på at tverrbæreren i akse 8 har en god buffer mot korrosjon. Skadene på brua kan likevel føre til betydelige vedlikeholdskostnader og brudd dersom skadene ikke blir evaluert videre.