Handelskapitalismen og dens steder

Abstract

Trade capitalism and its places

Forholdet mellom sted og kjønn er behandlet i flere sammenhenger i norsk historie. Spesielt har det de seneste tiårene handlet om kjønnsarbeidsdeling i jordbruket, der mangesysleri med økt deltakelse i eksportnæringene fiskeri, bergverk og trelast fra 1500–1600-tallet, ble et begrep. Mangesysleriet, med arbeidsdeling mellom kvinner og menn i det tradisjonelle Bygde-Norge, ble tidlig behandlet av Brit Berggreen. Senere har temaet vært trukket inn av mange, sist av Åsa Elstad i Norges fiskeri-og kysthistorie, der fiskerbonden og kjønnsstrukturen har fått plass i et av hennes kapitler. Et grunnleggende tema i disse studiene har vært at menn hadde arbeidsoppgaver som trakk dem vekk fra hjemmet mens kvinner var stedbundne. Finnes tilsvarende i det førindustrielle bysamfunnet? I det følgende er det særlig handelshusene som skal undersøkes. Dette var handelsbedrifter som bygde på en kjøpmanns rett gjennom borgerskap til å drive internasjonal handel. Slik handel utviklet seg og var i vekst i Europa fra 1500-tallet av, kombinert med en utvidelse av den verden man kunne forholde seg til og muliggjort med veksten i sjøfart og sammenknyttingen av de ulike verdensdeler. Norge ble særlig knyttet til slik handel fra 1600-tallet av. Handelen var vanligvis drevet med utgangspunkt i et større eller mindre hushold der husfaren satt med borgerrettigheter, mens kone, barn og tjenestefolk deltok i å utøve rettighetene. Forretningen var dermed et fellesprosjekt for husholdet,og aktiviteter knyttet til handelen, til forbruk, familieliv og sosialt liv lokalt og som nettverksbygging gikk inn i en større helhet. De som drev slik handel, må i Norge regnes til storborgerskapet. De var likevel allsidige i sin virksomhet, som vi skal se.