• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Øvrige samlinger
  • Publikasjoner fra CRIStin - NTNU
  • View Item
  •   Home
  • Øvrige samlinger
  • Publikasjoner fra CRIStin - NTNU
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Handelskapitalismen og dens steder

Bull, Ida
Journal article, Peer reviewed
Thumbnail
View/Open
Heimen+Bull2016postprint23720.pdf (495.5Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2436610
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for historiske og klassiske studier [718]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NTNU [19757]
Original version
Heimen. 2016, 53 (3-4), 245-260.   https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2016-03-04-02
Abstract
Trade capitalism and its places
 
Forholdet mellom sted og kjønn er behandlet i flere sammenhenger i norsk historie. Spesielt har det de seneste tiårene handlet om kjønnsarbeidsdeling i jordbruket, der mangesysleri med økt deltakelse i eksportnæringene fiskeri, bergverk og trelast fra 1500–1600-tallet, ble et begrep. Mangesysleriet, med arbeidsdeling mellom kvinner og menn i det tradisjonelle Bygde-Norge, ble tidlig behandlet av Brit Berggreen. Senere har temaet vært trukket inn av mange, sist av Åsa Elstad i Norges fiskeri-og kysthistorie, der fiskerbonden og kjønnsstrukturen har fått plass i et av hennes kapitler. Et grunnleggende tema i disse studiene har vært at menn hadde arbeidsoppgaver som trakk dem vekk fra hjemmet mens kvinner var stedbundne. Finnes tilsvarende i det førindustrielle bysamfunnet? I det følgende er det særlig handelshusene som skal undersøkes. Dette var handelsbedrifter som bygde på en kjøpmanns rett gjennom borgerskap til å drive internasjonal handel. Slik handel utviklet seg og var i vekst i Europa fra 1500-tallet av, kombinert med en utvidelse av den verden man kunne forholde seg til og muliggjort med veksten i sjøfart og sammenknyttingen av de ulike verdensdeler. Norge ble særlig knyttet til slik handel fra 1600-tallet av. Handelen var vanligvis drevet med utgangspunkt i et større eller mindre hushold der husfaren satt med borgerrettigheter, mens kone, barn og tjenestefolk deltok i å utøve rettighetene. Forretningen var dermed et fellesprosjekt for husholdet,og aktiviteter knyttet til handelen, til forbruk, familieliv og sosialt liv lokalt og som nettverksbygging gikk inn i en større helhet. De som drev slik handel, må i Norge regnes til storborgerskapet. De var likevel allsidige i sin virksomhet, som vi skal se.
 
Publisher
Landslaget for lokalhistorie
Journal
Heimen

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit