On the Diagnosis of Prosthetic Joint Infections

Abstract

Forbedret diagnostikk av infeksjoner i løse hofte- og kneproteser.

Denne avhandlingen er sammenfatning av mine vitenskapelige undersøkelser omkring diagnostikk av kroniske proteseinfeksjoner hos pasienter med løse kne- og hofteproteser. Det er gjennomført en laboratorieundersøkelse og en klinisk undersøkelse for kunne besvare flere uavklarte spørsmål. Arbeidet presenteres i tre deler.

Første del er en laboratorieundersøkelse der vi evaluerte sonikering og skraping som metoder for å løsne biofilm fra metalloverflater for å skaffe gode prøver til dyrkningspåvisning av bakterier. Til dette spesifikke formålet fant vi at sonikering av metall var en god metode og at skraping av metall var en dårlig metode

Andre del er en diagnostisk undersøkelse av pasienter med proteseløsning med målsetning om å best mulig kunne påvise kroniske proteseinfeksjoner. Følgelig innførte vi standardiserte rutiner for prøvetaking, håndtering og transport av prøver og mikrobiologisk analyse av prøvene. Vi undersøkte om dyrkning av prøvene påviste like mange infeksjoner som undersøkelse av eventuelle bakteriegener i prøvene påvist ved hjelp av polymerase kjedereaksjon (PCR). Vi undersøkte også hvilke prøver som er best egnet til å kunne diagnostisere proteseinfeksjon. Vi fant at dyrkning var bedre enn PCR for å påvise proteseinfeksjoner. I tillegg presenterte vi en metode for å redusere risikoen for falske positive PCR resultater. Videre fant vi at prøver fra bindevevshinnen rundt protesen var oftere dyrkningspositive sammenliknet med prøver fra leddkapselen. I tillegg vokste det flere bakterier i dyrkningsskålene utsådd med vev fra bindevevshinnen enn i dyrkningsskålene med vev fra leddkapselen. Til slutt fant vi at vevsprøver er like gode som sonikeringsprøver for dyrkningspåvisning av proteseinfeksjoner.

Tredje del av avhandlingen er en evaluering av kliniske funn hos pasienter med løse kne- eller hofteproteser. Målet var å finne kliniske tegn som kunne hjelpe ortopeden med å skille mellom septiske og aseptiske proteseløsninger før pasienten opereres. Vi fant at spesifikke opplysninger i pasientens sykehistorie sammen med resultatene av enkle blodprøver kan avklare om det foreligger en risiko for at løsningen skyldes en underliggende infeksjon eller ikke. Det vil si at den erfarne klinikeren som undersøker en pasient med løs protese raskt kan avgjøre om det er indisert med ytterligere undersøkelser for å påvise infeksjon eller om pasienten kan opereres for en aseptisk proteseløsning.