| dc.description.abstract | Formålet med studien var å gjennomføre en empirisk studie av sikkerhetsarbeidet til de små og mellomstore bedriftene i bygg- og anleggsbransjen for å på den måten bidra med innsikt og bedre forståelse av dette sikkerhetsarbeidet. Prosjektoppgaven identifiserte utfordringer ved sikkerhetsarbeidet i grensesnittet og det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål på bakgrunn av dette;
«Hva er det som karakteriserer sikkerhetsarbeidet i små og mellomstore bedrifter i bygg og anlegg?»,
«Hva er det som påvirker og hvorfor påvirker dette sikkerhetsarbeidet i grensesnittet mellom de små og mellomstore bedriftene og hovedbedriften og videre opp til byggherre?»
«Hvilke tiltak knyttet til sikkerhetsarbeidet i grensesnittet mellom de små og mellomstore bedriftene og hovedbedriften og videre opp til byggherren kan implementeres for å bedre situasjonen?».
Studien ble gjennomført ved bruk av kvalitative intervjuer som ble diskutert opp imot relevant sikkerhetsteori og litteratur avdekket i prosjektoppgaven. Resultatet av studien viser at sikkerhetsarbeidet hos de små og mellomstore bedriftene i bygg og anlegg preges av den flate organisatoriske strukturen i bedriftene og knappe økonomiske marginer. Videre vil uformelle løsninger på internkontrollsystemer og generelt HMS-arbeid føre til utfordringer ved etterlevelse av krav fra oppdragsgivere og lovverk. Med grunnlag i bedriftens størrelse og dertil begrensede administrasjon, vil disse oppgavene tilfalle daglig leder som ofte befinner seg i det utførende nivå. Videre vil holdningen til daglig leder sammen med prioriteringer være avgjørende for suksessen til bedriftens HMS-arbeid.
De nevnte karakteristikkene medfører utfordringer for små og mellomstore bedrifter i større prosjekter hvor kravene skjerpes både gjennom byggherrer, hovedbedrift og et økende antall aktører. Det er i grensesnittet mellom de ulike aktørene at problemene relatert til små og mellomstore bedrifter manifesterer seg. I en isolert rolle kan små og mellomstore bedrifters uformelle systemtilnærming være mer hensiktsmessig da de kun trenger å samordne eget virke, kontra i et prosjekt med langt mer komplekse interaksjoner mellom ulike ledd i prosjekthierarkiet. Videre vil knappe marginer og mangelfull prising av HMS i anbud kunne medføre en nedprioritering av sikkerhetsarbeidet i små og mellomstore bedrifter. Dette kan settes i sammenheng med den uformelle tilnærmingen til internkontrollsystem, som ofte resulterer i feildimensjonerte styringssystemer hvis eneste nytteverdi er å dokumentere lovpålagte krav. Dette vil også kunne resultere i uformelle kommunikasjonslinjer som preges av den iboende organisasjonskulturen i bedriftene. Denne problematikken ender ofte med at hovedbedriften dekker over manglende systemer og generelt HMS-arbeid ved å innlemme små og mellomstore bedrifter i eget internkontrollsystem. Resultatet av dette er manglende læring for små og mellomstore bedrifter som igjen kan utfolde seg i privatmarkedet, hvor små og mellomstore bedrifter i større grad opptrer som hovedbedrift for uerfarne byggherrer.
Studien konkluderer med at det ikke finnes noe entydig svar på problematikken knyttet til sikkerhetsarbeid i grensesnittet mellom de små og mellomstore bedriftene, hovedbedriftene og videre opp til byggherre. Den viktigste årsakene til dette er den sammensatte og til tider svært differensierte tilstanden små og mellomstore bedrifter i bygg- og anleggsbransjen har, som sammen med karakteristikkene ved sikkerhetsarbeidet gir en heterogen gruppe. | |
