| dc.description.abstract | Norsk byggenæring har hatt en negativ utvikling i produktiviteten de siste årene. For å forbedre dette er det flere ting som prøves. Flere selskaper har begynt å ta i bruk nye opperasjonsformer som Virtual Design and Construction (VDC), for prosjekteringsprosessen betyr det at prosjekteringene gjennomføres i Integreated Concurrent Engineering (ICE) sesjoner. I tillegg har flere rådgivende ingeniører gått til anskaffelse av datterselskaper i lavkostland, for å kunne kutte kostnader til prosjektering. Noe som også fører til at flere prosjekter i fremtiden vil foregå på splittede lokasjoner.
Denne oppgaven er en kvalitativ dybdestudie med formål om avdekke aspekter ved geografisk distribuerte prosjekter som har stor betydning for gjennomføringen, hvordan disse kan håndteres, og om geografisk distribusjon er forenelig med ICE. Datagrunnlaget i rapporten kommer av intervjuer av oppdragsledere for prosjekteringsprosjekter som har benyttet seg av ICE, eller ICE-lignende prosesser i prosjekter som er gjennomført på flere geografisk spredte lokasjoner.
Det finnes ingen entydig definisjon om hva som utgjør et distribuert prosjekt, men det er tydelig at det er flere forskjellige dimensjoner ved de som skiller seg fra samlokaliserte prosjekter, og påvirker gjennomføringen i forskjellig grad. VDC er et rammeverk for byggeprosesser, og ICE er en del at det rammeverket som omhandler prosjekteringsprosessen. ICE går ut på at økt samlokalisering og bruk av teknologi i prosjektering, gir en raskere prosess og bedre resultater.
Resultatene tilsier at noen av de større utfordringene ved gjennomføring av geografisk distribuerte prosjekter er at det blir færre samtaler og mindre ideutveksling mellom de prosjekterende, noe som er avgjørende for god kreativ problemløsning. Dette skjer fordi det også oppleves å være en mental avstand som gjør det vanskeligere å starte disse samtalene. Derfor er den viktigste faktoren for suksess ved distribuerte prosjekter god kommunikasjon mellom de forskjellige lokasjonene. Dagens teknologi virker å være i stand til å tilby kommunikasjonsløsninger som er gode nok, men det viser seg å være en utfordring å implementere de riktig i et prosjekt.
Resultatene gir uttrykk for at ICE i praksis gjennomføres litt annerledes en slik den er beskrevet i teorien. Dette kommer av flere grunner som at VDC er et relativt nytt konsept som er i ferd med å bli implementert, at det allerede før implementering var vanlig med samlokalisert prosjektering, og at ICE tilpasses de erfaringer som eksisterer i hver enkelt selskap. Dette betyr at gjennomføring av ICE i geografisk distribuerte prosjekter avhenger av hvilket nivå av ICE det er ønskelig å ligge på. En helt teoretisk ICE er ikke mulig i distribuerte prosjekter, men slik ICE gjennomføres i praksis viker det fult mulig. For gjennomføring av ICE i distribuert prosjektering er det viktig med godt implementert bruk av modell, og gode kommunikasjonsverktøy og rutiner. | |
