Pedagogiske muligheter i filmopplevelsens emosjonelle engasjement

Abstract

Denne avhandlingen tar opp ulike problemstillinger rundt det å bruke fiksjonsfilm i undervisningen. Ansatsen til dette er spørsmålet om det ligger kunnskapsbygging i det emosjonelle engasjementet vi opplever når vi ser film.

Det er etablert en teoretisk plattform der perspektivet på pedagogisk praksis og forståelsen av filmopplevelsen presenteres og avklares. I dette står møtebegrepet, erfaringsbegrepet, emosjonenes funksjon og en grunnleggende dialogisk forståelse av vår eksistens sentralt. Det er gjennomført et feltarbeid der elever fra henholdsvis ungdomsskole og videregående skole har sett film. Til dette er det etablert et metodisk opplegg for å lokalisere den umiddelbare filmopplevelsen, samt elevenes distanserte forhold til sin egen filmopplevelse.

Det empiriske materialet viser til møtet mellom avhandlingens teoretiske plattform og levende filmopplevelser. De umiddelbare filmopplevelser er lokalisert gjennom observasjon og elevenes egen loggføring under filmframvisningen. Elevenes distanserte blikk på egen filmopplevelse beskrives ved hjelp av samtale med en fokusgruppe og elevenes personlige brev til en av filmens karakterer.

Avhandlingen viser at film i pedagogisk og kunnskapsetablerende virksomhet forutsetter lærerens bevissthet om den enkeltes umiddelbare filmopplevelse som uavhengig den planlagte og didaktisk rasjonelle undervisningen. Dette betyr at filmens pedagogiske potensial etableres i en dialogisk relasjon mellom tilskuer og filmens karakterer, noe som beskrives gjennom begrepsparet umiddelbar og distansert refleksjon. Begrepsparet markerer ulike fortolkningsposisjoner, og dermed et pedagogisk viktig skille mellom det å være tilskuer og det å være elev.

Gjennom et dialogisk perspektiv på filmopplevelsen etableres sentrale forutsetninger for det å bruke film i undervisningssammenheng. Dermed kan avhandlingen leses som et prinsipielt grunnet bidrag til å realisere filmopplevelsens pedagogiske potensial.