Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMikalsen, Kjartan Kochnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T12:39:36Z
dc.date.available2014-12-19T12:39:36Z
dc.date.created2013-01-17nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier589216nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3664-5 (printed ver.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471- 3665-2 (electronic ver.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/242841
dc.description.abstractThe thesis is a defense of a cosmopolitan, yet state-based conception of international justice that emphasizes the normative significance of international law and international public institutions. Its starting point is Kant’s idea that an order of public right establishing conditions for rightful exercise of freedom cannot be limited to the domestic sphere, but must extend beyond the territorial borders of states. The aims are to defend and clarify this idea; aims that are pursued in part as an attempt to dissolve what has often been considered irresolvable conceptual tensions internal to Kant’s philosophy of right and in part as a critique of adversary positions. One important conceptual issue concerns the coherence of establishing an international civil condition without an international public authority vested with coercive power. According to many Kant scholars, international norms could only acquire the quality of being legally binding if there were an international enforcement mechanism in place. Contrary to this view, it is argued that there should be no supranational coercive authority, but that we need an international public authority vested with judicial power. Another important conceptual issue concerns the apparent conflict between the normative individualism at the heart of Kant’s philosophy of right and the defense of state sovereignty implied in his advocacy for a league of states. Contrary to this widely held view, it is not only argued that respect for each person’s right to freedom and respect for the equal sovereignty of states go well together, but also that the latter is an essential aspect of the former. As regards theoretical adversaries, views advocated by Carl Schmitt, a specific kind of modern cosmopolitans, and Jürgen Habermas are engaged. Against Schmitt’s realist critique of liberalism and the 20th century efforts at prohibiting aggressive war, it is argued that these efforts rightly understood do not point toward a final and total war against non-liberal states, but rather affirm the equal sovereignty of states. Against the cosmopolitans’ advocacy of international legal reform in a radically individualistic direction, it is argued that the norms of non-intervention and self-determination are intrinsically related to individual freedom, and therefore norms that cannot be ascribed a mere derivative significance, dependent on their instrumental value for protecting basic human rights. And finally, against Habermas’ recent attempt at critically reconstructing Kant’s original idea in view of contemporary political challenges, it is argued that his critique of Kant fails in important respects and that there are normative constraints relevant for institutional design in the international sphere that Habermas does not take sufficiently into account.nb_NO
dc.description.abstractAvhandlingen tar til orde for en kosmopolitisk, men likevel statsbasert rettferdighetskonsepsjon for internasjonale relasjoner, der den normative betydningen av internasjonal rett og felles internasjonale institusjoner betones. Dens utgangspunkt er Kants tanke om at en offentlig rettsorden som muliggjør rettmessig frihetsutøvelse ikke kan være begrenset til innenlandske forhold, men også må omfatte forhold ut over staters territorielle grenser. Hensikten er å forsvare og å avklare denne ideen, dels ved å løse det som ofte har vært betraktet som uløselige begrepsmessige problemer internt i Kants rettsfilosofi og dels ved kritikk av konkurrerende posisjoner. Ett viktig begrepsmessig problem angår hvorvidt det er konsistent å tenke seg en internasjonal rettstilstand uten en internasjonal offentlig autoritet utstyrt med tvangsmidler. I følge mange Kant-forskere kan internasjonale normer kun regnes som rettslig bindende i den grad en internasjonal tvangsinstans er på plass. Mot dette synspunktet argumenteres det for at det ikke bør finnes noen overnasjonal tvangsmakt, men at vi trenger en internasjonal offentlig autoritet med domsmyndighet. Et annet viktig begrepsmessig problem angår den tilsynelatende konflikten mellom den normative individualismen som Kants rettsfilosofi er fundert på og forsvaret for statssuverenitet implisert i hans forslag om å danne et forbund av stater. Mot denne vanlige oppfatningen argumenteres det ikke bare for at respekt for individets rett til frihet går godt sammen med respekt for statssuverenitet, men også at det sistnevnte er et grunnleggende aspekt ved det førstnevnte. Hva konkurrerende posisjoner angår, tas det stilling til synspunkter anført av Carl Schmitt, en bestemt type moderne kosmopolitter, samt av Jürgen Habermas. Mot Schmitts realpolitiske kritikk av liberalismen og det 20. århundres bestrebelser på å forby angrepskrig blir det innvendt at disse bestrebelsene, rett forstått, ikke peker i retning av en endelig og total krig mot ikke-liberale stater, men heller bekrefter staters likeverdige suverenitet. Mot kosmopolittenes forsvar for internasjonale rettsreformer i en radikalt individualistisk retning blir det innvendt at prinsippene om ikke-intervensjon og selvbestemmelse er nødvendig forbundet med individets frihet, og følgelig at deres normative betydning ikke ganske enkelt er avledet av deres instrumentelle verdi med hensyn til beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter. Til slutt blir det innvendt mot Habermas’ nylige forsøk på kritisk rekonstruksjon av Kants tanke i lys av nåtidige utfordringer at hans kritikk av Kant i viktige henseender er forfeilet og at det er normative skranker med relevans for internasjonal institusjonsbygging som Habermas ikke tar tilstrekkelig hensyn til.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Filosofisk instituttnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2012:185nb_NO
dc.relation.haspartMikalsen, Kjartan Koch. In Defense of Kant's League of States. Law and philosophy. (ISSN 0167-5249). 30(3): 291-317, 2011. <a href='http://dx.doi.org/10.1007/s10982-011-9094-1'>10.1007/s10982-011-9094-1</a>.nb_NO
dc.relation.haspartMikalsen, Kjartan Koch. Kant and Habermas on International Law. Ratio Juris. (ISSN 0952-1917), 2012.nb_NO
dc.titleJustice Among States: Four essaysnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Filosofisk instituttnb_NO
dc.description.degreePhD i historie og kulturfagnb_NO
dc.description.degreePhD in Historical and Cultural Studiesen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel