| dc.description.abstract | Arbeid med laboratoriedyr er en velkjent risikofaktor for flere allergiske lidelser. Typiske luftveissymptomer inkluderer allergisk betennelse i neseslimhinnen, øyekatarr og astma, mens elveblest (urtikaria) er den vanligste hudreaksjonen. Jo mer kontakt man har med dyrene, desto større sannsynlighet er det for helseplager. Det er rapportert at 10-30 % av dyrestallarbeidere utvikler allergi mot rotte eller mus, hvilket er langt høyere enn det man kan finne i andre yrkesgrupper som bakere eller tannteknikere. Mellom 5 og 40 % utvikler allergi i løpet av det første året. Mus og rotter er mer allergene enn andre dyrearter. Hovedallergenene hos rotter (Rat n1) og mus (Mus m1) kan gjenfinnes i hår, flass og urin, og bæres hovedsakelig av partikler på 3-10 μm aerodynamisk diameter. Allergennivåene som gir helseplager varierer betydelig avhengig av individuell sårbarhet, og det er derfor vanskelig å sette en yrkesbasert grenseverdi for allergener i luft. Det er viktig å tilstrebe lavest mulig eksponering og det viktigste bidraget denne rapporten har er å identifisere hvilke arbeidsforhold eller – rutiner som gir høyest eller lavest mulig risiko for eksponering for allergener fra forsøksdyrene. Med basis i eksisterende aktivitet og rutiner i norske dyrestaller har denne rapporten vist at forsøk, operasjon, blodprøvetaking i lab/operasjonsrom gir lavest eksponering, mens burtømming og burvask i burvaskerommene gir høyest eksponering. Av flere ulike arbeidsoppgaver i dyrerom gir burskift den høyeste eksponeringen. Bur av type IVC negativ og positiv, samt IVC burstablesystem bidro til å redusere eksponeringsnivået i dyrerom, mens åpne bur og burstablesystem med åpne hyller og skyvedører bidro til en sterk økning av Rat n1 eksponeringen. Dette er i tråd med det vi vet fra litteraturen der IVC-system dras frem som viktig eksponeringsreduserende tiltak. Bruk av IVC-bur samt stable system med åpne hyller og skyvedører var imidlertid det som økte eksponeringen i burvaskerommene. Det anbefales å være bevisst på hva som kan gi uunngåelig forhøyet eksponering, og ta forholdsregler, samt gå gjennom rutiner for å se om eksponeringen kan reduseres, spesielt ved burskift, burtømming og burvasking. Dette kan for eksempel være rutiner som å holde bur lukket til hvert enkelt skal tømmes i tømmestasjonen, støvsuge i stedet for å koste, benytte LAF-benk ved forsøk i den grad det er mulig, samt påse at luftstrømmen forblir laminær ved arbeid i LAF-benk. | nb_NO |
