Rammeverk for behandling av avfall fra elektriske og elektroniske produkter

Abstract

Denne oppgaven er utført som en hovedoppgave ved program for industriell økologi og institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU høst 2002 og vår 2003. Det har blitt utført en studie av dagens rammeverk for resirkulering av avfall fra elektriske og elektroniske produkter og en studie av rammeverket i de nye WEEE og RoHS direktivene i EU. Det er en noe fokus på innføringen av individuelt produsentansvar i WEEE-direktivet og substitusjon av miljøgifter gjennom RoHS direktivet. Studien er utført som en litteraturstudie med en analyse av virkemiddelbruken og en sammenligning av de to rammeve rkene. I første del av oppgaven beskrives i tillegg en del bakenforliggende teori.

Implementering av WEEE-direktivet i Norge vil antagelig føre til at den norske forskriften får inkludert behandlingskrav, krav om resirkuleringsrater, krav om merking av EE-produkter, nye retningslinjer for miljøgebyr og krav om etablering av fond for finansiering av fremtidig avfall. For Europa som helhet til WEEE-direktivet hjelpe til med å dirigere farlige stoffer i EE-avfall bort fra deponi og forbrenning og øke graden av materialresirkulering.

WEEE-direktivets fokus på individuelt produsentansvar vil gi produsentene insentiv til å designe produkter for enklere resirkulering. Dette kan føre til bedre miljøprestasjon. Norske produsenter/importører vil antagelig også ønske å utnytte potensialet i de individuelle systemene. Det kan åpne for nye aktører og økt konkurranse også her til lands.

Harmonisering av lovverk i en stor region som Europa vil føre til at det blir mulig å opprette overnasjonale systemer og utnytte alle for deler ved stordrift. Behandlingen av avfallet kan settes ut på anbud og gi konkurranse i hele verdikjeden. Konkurransen kan stimulere til utvikling av ny resirkuleringsteknologi.