Kommunikasjon i tverrfaglig forskningssamarbeid: Kan kunnskapsverktøy hjelpe?
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/242547Utgivelsesdato
2006Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne rapporten tar utgangspunkt i to utfordringer knyttet til begreper og kommunikasjon i tverrfaglig forskningssamarbeid som jeg har kommet fram til gjennom intervjuer og deltakelser i P2005-case: 1) å finne forskbare problemstillinger og 2) å komme fram til en felles begrepsforståelse. I tillegg til disse to utfordringene har jeg sett at forholdet mellom en deskriptiv og en normativ side ved feltet industriell økologi kan være med å gjøre det utydelig både hva som menes med begrepene og hva som er formålet med arbeidet i prosjektgruppene. Rett og slett fordi premissene for om man snakker ut fra en løsning for dagens samfunn eller en framtidig løsning vil være svært ulike. Målet for all kommunikasjon er å forstå hverandre, og for å nå det er man avhengig av å ha en felles referanseramme som utgangspunkt for forhandling om mening. Gjennom forhandling om mening, og videre utvikling av en felles referanseramme kan man komme til en felles forståelse. For å kunne legge mer til rette for god kommunikasjon i et tverrfaglig samarbeid må man ha øvelse i å kommunisere om kommunikasjon. Ellers er det ekstra vanskelig å finne ut hva som eventuelt ikke fungerer.
Gjennom flere gruppeintervjuer har jeg sett at det er vanskelig å snakke om begreper og forståelser. Dette er gjerne noe man ikke er så godt trent til, og dermed mangler bevissthet om. Diskusjonene ble derfor også ganske abstrakte, og på bakgrunn av dette ville jeg se nærmere på hvorvidt en gruppe ville få til en bedre diskusjon ved bruk av kunnskapsverktøyet CMap. CMap er et dataverktøy for å organisere kunnskap i visuelle strukturer utviklet av Joe Novak. Verktøyet kan ligne på det kjente Mind Maps eller tankekartteknikken hvor man skriver opp ord og trekker linjer mellom ord eller punkter som hører sammen. CMap har derimot større fokus på relasjonen mellom punktene, og er lagt opp slik at man automatisk må navngi selve relasjonen mellom to punkter, eller som jeg har brukt det, mellom to begreper.
Seminaret viste at verktøyet med sin systematiske struktur la godt til rette for å presse deltakerne til å gå i forhandlinger om definisjoner, de måtte klargjøre både for seg selv og for de andre hva de egentlig mente. Det la til rette for utvikling av felles forståingsrom i større grad enn vi kunne gjort uten verktøyet, også fordi kartene kan brukes som referanse også senere. Deltakerne kom også i klem mellom det deskriptive og det normative ved industriell økologi i sine diskusjoner. I sum viste seminaret at CMap kunne vært et nyttig verktøy for casegruppene i P2005, fordi det både kan brukes til å konkretisere og rydde i sammenhenger mellom forskningsspørsmål i tillegg til å diskutere forståelser av fagbegreper.