The International Monetary Fund, Violence and the Prospects for Democratization

Abstract

ABSTRACT: What are the domestic political costs of accepting a program from the International Monetary Fund? IMF programs are surrounded by controversy and innumerable claims of their negative political and social effects in the recipient countries. A main claim is that they cause outbreaks of violence, increased repression from the government and a reduction in civil liberties and democracy. The dominating theoretical framework suggests a causal relationship where programs from the IMF cause hardship to which the citizens respond with rebellion. The government responds to the increased threat with increased repression. The scientific evidence for this suggested causal relationship is, however, surprisingly scant and contradictory. On the one hand, participation in IMF programs has been found to cause increased repression in the borrowing countries. Other studies have found that IMF programs are associated with higher levels of democracy. Thus, the existing body of research contains a puzzle the dominating theoretical framework is unable to explain combined with fragile and contradictory empirical findings. This thesis presents and tests an alternative theoretical framework and causal relationship for how and whether IMF programs are associated with violence and the prospects for democratization in the borrowing countries. Governments are already weakened by economic crisis when they negotiate a program with the IMF. Hard economic reforms further reduce the political support for the regime, trust in its ability to handle the economic crisis and its future in office. This increases the support for the opposition from ordinary citizens as well as from previous supporters of the regime. Repression is costly, and a weakened regime will often choose to offer limited political reforms instead of using violent repression as a strategy to survive in office. At the same time, the backdrop of a severe economic crisis provides acquiescence from the citizens to hard austerity measures, because the prospect of an unsolved economic crisis is worse than shortterm economic reforms with the purpose to stabilize the economy and restore growth. This theoretical framework is tested in four separate articles. The results provide no evidence of increased violence following participation in IMF programs in the form of violent riots, civil war or violent repression. Instead, this thesis finds that economic crises and hard adjustment and stabilization measures from the IMF have political costs for the regime in the form of increased political influence for the opposition. This is possible because the programs contribute to increased political participation and provide the opposition with a window of opportunity to grow from increased popular sympathy and the opportunity to forge new alliances with previous supporters of the regime.

SAMMENDRAG: Hva er de politiske kostnadene av å delta i et program fra det Internasjonale Pengefondet (IMF)? Programmer fra IMF er kontroversielle og har blitt møtt med utallige påstander om at de har negative politiske og sosiale konsekvenser i mottagerlandene. En stadig gjenvendende påstand er at de er forbundet med voldsutbrudd, økt undertrykkelse og mindre demokrati og menneskerettigheter. Den dominerende teoretiske forklaringen i den akademiske litteraturen argumenterer for en årsakssammenheng der misnøye med de økonomiske reformene får borgerne til å gjøre opprør. Regjeringen slår ned på opprøret med voldelige midler for å få kontroll på situasjonen. På denne måten kan programmer fra IMF føre til økt undertrykkelse og mindre demokrati. Den vitenskapelige grunnlaget for denne årsakssammenhengen er imidlertid sparsommelig, og de få eksisterende studiene på området gir motstridende resultater. På den ene siden viser noen studier at IMF programmer er forbundet med økt undertrykkelse. På den andre siden viser flere studier at IMF programmer er forbundet med mer demokrati. Dette er et problem den eksisterende litteraturen ikke gir noe svar på. Kombinert med skjøre og motstridende resultater er støtten for denne årsakskjeden derfor relativt svak. Denne avhandlingen forestår og tester et alternativt teoretisk rammeverk og årsakssammenheng for hvordan og om IMF programmer er forbundet med vold, politiske reformer og utsiktene til demokratisering i mottagerlandene. En regjering er allerede svekket av den økonomiske krisen når de går inn i forhandlinger med IMF. Harde økonomiske reformer øker presset på regjeringen og svekker tilliten til at den klarer å håndtere krisen og at den forblir ved makten. Dette styrker opposisjonen fordi vanlige borgere blir mer politisk aktive og vender sympatien mot opposisjonen, og fordi regjeringens tidligere støttespillere utnytter situasjonen og bytter side, og inngår i nye allianser for å utfordre den sittende regjeringen. Voldelig undertrykkelse er en kostbar strategi, og en svekket regjering er mer tilbøyelig til å tilby mer begrenset politisk reform for å holde seg ved makten til krisen blåser over. Samtidig vil den økonomiske krisen øke aksepten for harde økonomiske reformer blant borgerne, fordi konsekvensene av en økonomisk krise ute av kontroll er verre enn kort-tids innstramminger for å stabilisere økonomien. Dette teoretiske rammeverket er testet gjennom fire artikler som undersøker hvordan programmer fra IMF er forbundet med voldelige opptøyer, borgerkrig, voldelig undertrykkelse og demokratisering og politiske reformer. Resultatene viser støtte til den foreslåtte årsakskjeden i denne avhandlingen, og finner ingen sammenheng mellom IMF og vold av noe slag. I stedet viser denne avhandlingen at programmer fra IMF har politiske kostnader i form av økt politisk innflytelse for opposisjonen. Dette er mulig fordi reformene fører til økt politisk deltagelse og gir opposisjonen et politisk vindu de kan utnytte til å inngå i allianser med nye støttespillere, og presse for mer politisk innflytelse.