The International Monetary Fund, Violence and the Prospects for Democratization
Doctoral thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2423581Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
ABSTRACT: What are the domestic political costs of accepting a program from the International
Monetary Fund? IMF programs are surrounded by controversy and innumerable
claims of their negative political and social effects in the recipient countries. A main
claim is that they cause outbreaks of violence, increased repression from the
government and a reduction in civil liberties and democracy. The dominating
theoretical framework suggests a causal relationship where programs from the IMF
cause hardship to which the citizens respond with rebellion. The government responds
to the increased threat with increased repression. The scientific evidence for this
suggested causal relationship is, however, surprisingly scant and contradictory. On the
one hand, participation in IMF programs has been found to cause increased repression
in the borrowing countries. Other studies have found that IMF programs are
associated with higher levels of democracy. Thus, the existing body of research
contains a puzzle the dominating theoretical framework is unable to explain combined
with fragile and contradictory empirical findings. This thesis presents and tests an
alternative theoretical framework and causal relationship for how and whether IMF
programs are associated with violence and the prospects for democratization in the
borrowing countries. Governments are already weakened by economic crisis when
they negotiate a program with the IMF. Hard economic reforms further reduce the
political support for the regime, trust in its ability to handle the economic crisis and its
future in office. This increases the support for the opposition from ordinary citizens as
well as from previous supporters of the regime. Repression is costly, and a weakened
regime will often choose to offer limited political reforms instead of using violent
repression as a strategy to survive in office. At the same time, the backdrop of a
severe economic crisis provides acquiescence from the citizens to hard austerity
measures, because the prospect of an unsolved economic crisis is worse than shortterm
economic reforms with the purpose to stabilize the economy and restore growth.
This theoretical framework is tested in four separate articles. The results provide no
evidence of increased violence following participation in IMF programs in the form
of violent riots, civil war or violent repression. Instead, this thesis finds that economic
crises and hard adjustment and stabilization measures from the IMF have political
costs for the regime in the form of increased political influence for the opposition.
This is possible because the programs contribute to increased political participation
and provide the opposition with a window of opportunity to grow from increased
popular sympathy and the opportunity to forge new alliances with previous supporters
of the regime. SAMMENDRAG:
Hva er de politiske kostnadene av å delta i et program fra det Internasjonale
Pengefondet (IMF)? Programmer fra IMF er kontroversielle og har blitt møtt med
utallige påstander om at de har negative politiske og sosiale konsekvenser i
mottagerlandene. En stadig gjenvendende påstand er at de er forbundet med
voldsutbrudd, økt undertrykkelse og mindre demokrati og menneskerettigheter. Den
dominerende teoretiske forklaringen i den akademiske litteraturen argumenterer for en
årsakssammenheng der misnøye med de økonomiske reformene får borgerne til å
gjøre opprør. Regjeringen slår ned på opprøret med voldelige midler for å få kontroll
på situasjonen. På denne måten kan programmer fra IMF føre til økt undertrykkelse
og mindre demokrati. Den vitenskapelige grunnlaget for denne årsakssammenhengen
er imidlertid sparsommelig, og de få eksisterende studiene på området gir
motstridende resultater. På den ene siden viser noen studier at IMF programmer er
forbundet med økt undertrykkelse. På den andre siden viser flere studier at IMF
programmer er forbundet med mer demokrati. Dette er et problem den eksisterende
litteraturen ikke gir noe svar på. Kombinert med skjøre og motstridende resultater er
støtten for denne årsakskjeden derfor relativt svak. Denne avhandlingen forestår og
tester et alternativt teoretisk rammeverk og årsakssammenheng for hvordan og om
IMF programmer er forbundet med vold, politiske reformer og utsiktene til
demokratisering i mottagerlandene. En regjering er allerede svekket av den
økonomiske krisen når de går inn i forhandlinger med IMF. Harde økonomiske
reformer øker presset på regjeringen og svekker tilliten til at den klarer å håndtere
krisen og at den forblir ved makten. Dette styrker opposisjonen fordi vanlige borgere
blir mer politisk aktive og vender sympatien mot opposisjonen, og fordi regjeringens
tidligere støttespillere utnytter situasjonen og bytter side, og inngår i nye allianser for
å utfordre den sittende regjeringen. Voldelig undertrykkelse er en kostbar strategi, og
en svekket regjering er mer tilbøyelig til å tilby mer begrenset politisk reform for å
holde seg ved makten til krisen blåser over. Samtidig vil den økonomiske krisen øke
aksepten for harde økonomiske reformer blant borgerne, fordi konsekvensene av en
økonomisk krise ute av kontroll er verre enn kort-tids innstramminger for å stabilisere
økonomien. Dette teoretiske rammeverket er testet gjennom fire artikler som
undersøker hvordan programmer fra IMF er forbundet med voldelige opptøyer,
borgerkrig, voldelig undertrykkelse og demokratisering og politiske reformer.
Resultatene viser støtte til den foreslåtte årsakskjeden i denne avhandlingen, og finner
ingen sammenheng mellom IMF og vold av noe slag. I stedet viser denne
avhandlingen at programmer fra IMF har politiske kostnader i form av økt politisk
innflytelse for opposisjonen. Dette er mulig fordi reformene fører til økt politisk
deltagelse og gir opposisjonen et politisk vindu de kan utnytte til å inngå i allianser
med nye støttespillere, og presse for mer politisk innflytelse.