| dc.description.abstract | Situasjonen for Norge i 2015 kan bli betegnet som ny på flere måter. En halvering av oljeprisen på et halvt år fra og med sommeren 2014 (Østgårdsgjelten, 2014) gjorde sitt til at Norges inntekter fra råoljeeksport i januar 2015 ble halvert sammenlignet med måneden året før (SSB, 2015). Oljeprisen er i skrivende stund fortsatt lav i forhold til hva man er vant med og enkelte frykter svak økonomisk utvikling og en høy arbeidsledighet. Norge har brått fått hastverk med å debattere hvordan en skal omstille landet5. Historisk er det sikkert mulig å finne sammenlignbare eksempler på «kriser» i Norges historie hvor behovet for økonomisk vekst og nye arbeidsplasser har vært viktig. Det blir blant annet påstått at Norge, i hvert fall sammenlignet med i dag, var ett av de fattigste landene i Europa på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet (Syversen, 2013). Et sentralt skille i forhold til den gang kan derimot sies å være at en nå burde ha alle forutsetninger for å lykkes. Nå hadde en mer kapital enn de fleste andre land, ble oppfattet som høyt kompetente og så videre. De samme åpenbare «gode kortene» hadde en ikke i samme grad for over hundre år siden. Samtidig som man har «gode kort» virker det heller ikke å være mangel på folk som ønsker å være med å «spille». Kreativiteten og viljen til å starte nye bedrifter er større en noen gang før (MENON, 2015). Det at en har gode kort på hånd og flere som ønsker å spille kan nok bidra til at mange ikke nødvendigvis opplever det som en krise i like stor grad - en er rimelig trygg på at det skal ordne seg med tiden. På en annen side er det forhold som tyder på at «det skal ordne seg med tiden» kan ta lang tid. Sammenlignet med andre land havner Norge som oftest langt ned på statistikker over evnen til innovasjon uansett hvor mye enn poengterer statistikkenes manglende evne til å inkludere Norges høyteknologiske innovasjoner innen olje og gass. En virker å være «best på så mye, men samtidig langt bak». En vesentlig forskjell i forhold til de en liker å sammenligne seg med er blant annet at en har få kommersielle suksesser som den vanlige mannen i gata kan sette navn på. En gjennomsnittsnordmann i et «fem på gata» intervju omkring norske innovasjoner vil kunne forsøke seg på å nevne eksempler som bindersen og ostehøvelen eller vinneren av årets innovasjon 2014 fra Green Tech Marine med «skrubber som renser eksosen fra skip på en energieffektiv måte» (Innovasjon Norge, 2014a). «Skrubber» er i seg selv et eksempel på en veldig god innovasjon, men sannsynligvis ikke noe Norge skaper overskrifter verden over av. Sannsynligvis er det 5 Omstilling i denne sammenheng vil i stor grad dreie seg om nyskaping og ikke nødvendigvis «total omlegging». IØ6901 Master of Management 01.09.2015 lettere for nordmenn å nevne internasjonale suksesser fra Sverige enn sitt eget land hvis det var en konkurranse i å nevne flest eksempler. Et stort ubesvart spørsmål virker å være hvordan en skal få også andre til å anerkjenne Norge for innovasjon og på den måten sette Norge på kartet på samme måte som for eksempel Sverige. Selv om ikke alle kaller eller opplever det som en «krise» virker allikevel de fleste å være enige om at noe bør gjøres skal en klare omstillingen. En var i en situasjon der en har gode kort og mange spillere, men måten man spilte på gav ikke de forventede resultatene. Hvordan spillestilen burde endres var det mange meninger om. I slike «krisesituasjoner» blir innovasjon og entreprenørskap som fagfelt viktigere enn noen gang. Det er i disse fagfeltene man blant annet forsker på hva som skal til for å lykkes - en forsker på hvordan en bør spille kortene riktig på en ny måte. Hele situasjonen virker til dels å være litt gåtefull i form av at en har alle forutsetninger for å skulle lykkes, men virker ikke helt å få det til. Enkelte snakker dermed om at Norge har en innovasjonsgåte. Per definisjon vil det være utfordrende å skulle løse en gåte. Å tro at en skulle finne èn enkelt løsning var urealistisk. I det minste kunne en se etter forhold som virket «oversett» eller «undervurdert» i forhold til innovasjonsgåten. Denne oppgaven ender opp med nettopp dette. For i det hele tatt å kunne underbygge noe slikt var det også behov for å belyse gåten i ytterliggere grad for å få innsikt i hva som kunne være de bakenforliggende årsakene til at en ikke helt forstod hvorfor måten en spilte kort på ikke gav resultater – selv i tilfeller når en forsøkte å kopiere andre som hadde hatt suksess før. På det aller mest grunnleggende nivået belyser masteroppgaven at det tross alt et menneske bak enhver spiller. Nettopp det å kunne se hver spiller på et individnivå med alle dets til tider urasjonelle adferd ble sett på som en viktig faktor å belyse for å forstå helheten for spillet og dynamikken det skapte mellom hver spiller. Fra et overordnet perspektiv virket dette til å være noe av det første som kunne være «oversett» og/eller «undervurdert». For at Norge ikke skulle miste verdifull tid var det behov for å belyse noe som kunne implementeres raskt og som samtidig var av signifikant nok betydning til å utgjøre en forskjell. Den aller største gruppen av enkeltspillere og de som ble anslått til å inneha et stort uutnyttet potensiale var de som ikke hadde startet enda – såkalte «potensielle entreprenører». Disse var det flere av enn noen gang, men mange virket ikke helt klar over hvordan en skulle «spille» og var dermed usikre på om dette var noe for dem. De som første prøvde seg viste seg som oftest ikke å spille med høy nok innsats skulle en ha ambisjoner om å sette Norge på kartet. En kunnskapsoverføring fra noen som allerede IØ6901 Master of Management 01.09.2015 visste en del om spillet til de som ikke visste så mye ble anslått som en mulig del av løsningen på gåten. Dette var nok et eksempel på noe som kunne virke «oversett» og/eller «undervurdert». Det dreide seg tross alt om en gåte så å forvente at en skulle finne ett optimalt korttrekk ble sett på som urealistisk fra start. Å forsøke å overbevise noen om at et trekk er bedre enn noe annet er dermed ikke noe mål i seg selv. Kan man derimot forklare hvorfor et trekk ses på som bedre enn et annet gitt ulike forutsetninger kunne muligens hver spiller selv bli i stand til å fatte den beste beslutningen - skal en først forsøke å hjelpe så «ikke gi bort fisk, men lær bort det å fiske». Det fine med forsøke å beskrive selve kortspillet istedenfor å argumentere for et bestemt trekk er at forståelsen kan benyttes av mange ulike grupperinger – både de som skal spille selv, de som skal tilrettelegge, de som skal dele ut kortene, de som skal forske på spillet og så videre. En ville ikke kunne lære alt på en gang, men å lære grunnprinsippene ble sett på som overkommelig. Med andre ord det er viktigere å vite noe så trivielt som at fisk finnes i vann før enn lærer forskjell mellom å fiske med flue og sluk. Det første burde en kunne lære raskt mens det siste ville ta tid. Skulle en få stor fangst ville det også være vesentlig å vite om forskjellen på opplagte forhold som havfiske og innlandsfiske i tillegg. Denne type kunnskap ville ikke garantere en stor fisk for en nybegynner, men det ville definitivt økt sannsynligheten. At det å sette Norge på kartet vil ta tid er det ingen tvil om. Det vil kreve mange ulike tiltak og mange som arbeider hardt for å dra i land de virkelig store fiskene hele verden ville kunne bli imponert av. En kan uansett ikke garantere at en får stor fangst selv om en er grundig opplært. Statistikkene viste at det var vanskelig å skulle «plukke ut vinnerne» på forhånd. Det virket være behov for en bred grunnopplæring hvor etter hvert mange kunne fiske etter store nok fisk på riktige steder. Å lære opp en og en spiller individuelt vil ta for lang tid gitt situasjonen en er inne i. Derimot finnes det aktører som har makt nok til å kunne lære opp veldig mange på kort tid. Virkemiddelapparatet, for eksempel ved Innovasjon Norge, har allerede ulike former for opplæring. Skal en få fortgang i prosessen med å sette Norge på kartet ble slike aktører sett på som en avgjørende brikke. Gitt at disse blir definert som en såpass avgjørende brikke vil også oppgaven i stor grad rette seg mot å være overbevisende nok ovenfor disse slik at de selv vil ønske å bidra til den brede kunnskapsoverføringen (opplæringen). Den mest hensiktsmessige fremgangsmåten for å skulle virke overbevisende ble ansett til å være å belyse mine egne erfaringer med «spillet» gjennom et helt år. Året var ikke hvilket som helst. Det var nettopp 2015. IØ6901 Master of Management 01.09.2015 Veldig overraskende kan en del av opplæringsprosessen vise seg å være noe så banalt som å forklare hvorfor en lavbudsjetts dokumentarfilm kan være et bedre første trekk enn opprettelsen av et 500 millioners såkornfond! Tatt ut av kontekst virker dette veldig merkelig. Derfor er det også bevisst unnlat å definere for mye konkret i dette sammendraget da det først er når ting ses i kontekst at det vil gi mening. En vil underveis i masteroppgaven påpeke viktigheten av å fokusere på grunnprinsipper. Mange av de viktigste grunnprinsippene er faktisk omtalt i dette sammendraget allerede. Når hele oppgaven er lest igjennom, fra start til slutt, vil dette bli mye synligere. Oppgaven vil generelt sett bære preg av en iterativ progresjon hvor hver problemstilling og hvert kapittel bygger videre på de foregående. Dette henger sammen med den stadige «sjekken mot markedet» som ha vært avgjørende for å definere retningen underveis i oppgaven. | nb_NO |
