Hulrommet brenner – men kan brannvesenet slokke brannen?

Abstract

Sjefsforsker Ragnar Wighus hos SP Fire Research AS oppga til meg i august 2015 at «hulromsproblematikken» har altfor liten fokus hos brannvesenet. Han mener at det ikke er kartlagt godt nok hvordan brannvesenet skal håndtere en brann som sprer seg i slike utilgjengelige hulrom, eller hvilket utstyr de bør benytte i brannbekjempelsen. I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), oppgis tidlig varsling og innsats fra brannvesenet som de viktigste momenter for å hindre en brann i å utvikle seg til en stor områdebrann. En tidligere spørreundersøkelse fra 2014 viser at kun 12 % av slike tette verneverdige trehusområder er detektert slik at brannvesenet får tidlig varsel. Dette tilsier at innsats fra brannvesenet er det viktigste momentet per 2016 for å hindre uerstattelig kulturverdier fra å gå tapt i brann. Oppgaven har derfor hatt som mål å finne svar på spørsmålet «Har brannvesenet god nok slokkeevne ved brann i hulrom i den trehusbebyggelsen som er ansett som Norges uerstattelige kulturverdier?». Stoltenberg-II regjeringen satte i St. meld 35 (2008-2009) en 0-visjon om at uerstattelige kulturminner ikke skal gå tapt i brann. Et av tiltakene for å få fortgang på brannsikringen av tett verneverdige trehusbebyggelse, var å utlyse ekstraordinære midler til brannsikringstiltak både i 2014 og 2015. Det var og er anbefalt at den helhetlige brannsikringen bør gjennomføres ved at det utarbeides en helhetlig brannsikringsplan. To tidligere undersøkelser fra DSB og Riksantikvaren viser at svært mange kommuner ikke har utarbeidet en brannsikringsplan for disse sårbare områdene. Kommunen har likevel en forebyggende plikt etter FOBTOT, hvor kommunen ved brannvesenet skal føre tilsyn i den tette verneverdige trehusbebyggelsen for å kartlegge spredningsrisikoen og dimensjonere sin brannberedskap etter dette. For å svare på problemstillingen har jeg kartlagt relevant teori knyttet til følgende forskningsspørsmål: F1. Hvorfor er hulrom i tett trehusbebyggelse et problem for brannvesenet? F2. I hvilken grad har brannvesenet kartlagt om bygningsmassen har skjulte hulrom, og i hvilken grad hat de utarbeidet slokkestrategier? F3. I hvilken grad har brannvesenet kompetanse til å oppdage og slokke brann i hulrom? F4. I hvilken grad har brannvesenet tilgang på egnet utstyr til å oppdage og slokke brann i hulrom? Denne utredningen er basert på relevant teori og litteratur som er utarbeidet av fag- eller forskningsmiljøer innen brann og tett trehusbebyggelse. Videre er offentlig regelverk en viktig rammeverk for oppgaven, samt at det er benyttet innspill fra ressurspersoner innen fagområde brannsikring. Undersøkelsen viser at det er lite forskning / teori for deler av temaet, og at det for enkelte områder er et snevert forskningsmiljø som har utledet rapporter av hverandre. For å strukturere funnene fra teorien, har jeg valgt å presentere denne gjennom de fire perspektivene «Lover og forskrifter», «Byggeskikk og relevant teori for kartlegging av skjulte hulrom», «Utdanning og opplæring av brannvesenets personell» og «Egnet slokkeutstyr for brann i hulrom». IV Det er benyttet et beskrivende forskningsdesign for å undersøke temaet, og empiri er innhentet ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Herunder er det gjennomført litteraturstudier, dokumentundersøkelser, samt at det er gjennomført en spørreundersøkelse. Måleparameterne som er benyttet for å undersøke forskningsspørsmålene, er funnet fra relevant teori og forskning. Videre er empiri i hovedsak innhentet fra de som har førstehånds kjennskap til fagområdet (brannvesenet), og undersøkelsene er gjennomført etter anbefalinger i pensumlitteraturen. Til sammen er det med på å gi studien høy reliabilitet og høy validitet. Drøftingene viser at ansvaret for brannsikring av disse områdene er for dårlig definert i lov og forskrift, samt i underliggende litteratur som er utarbeidet av sentrale myndigheter. Dette medfører en ansvarspulverisering og brannforebyggende oppgaver blir ikke utført. Videre kommer det fram at skjulte hulrom i liten grad er kartlagt av brannvesenet. Studien viser også at brannvesenet ikke har nok kompetanse om egnet utstyr for en brann i skjulte hulrom. Konklusjonen min blir derfor at sjefsforsker Wighus dessverre fortsatt har mye rett når han påstår at brannvesenet ikke har tilstrekkelig fokus på utfordringene knyttet til brannspredning og slokking i skjulte hulrom i den tette verneverdige trehusbebyggelsen. Et positivt funn i studien er likevel at mange brannvesen har egnet utstyr for brannbekjempelse i hulrom. Det anbefales at det gjennomføres følgende tiltak for at brannvesenet skal få god nok slokkeevne i tett verneverdig trehusbebyggelse: - Kommunen bør få fortgang i å få vedtatt lokale forskrifter for særskilte brannobjekter i kategori c, samt føre tilsyn for spesifikk kartlegging av hvert enkelt bygg. Eventuelt kan en kartlegging gjennomføres som eget prosjekt i regi av DSB og Riksantikvaren. - Brannvesenet må etter denne kartleggingen gjennomføre en ny risiko- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for sitt forebyggende arbeid og utarbeide ny slokkestrategi basert på ny kartlagt risiko. Opplæring må prioriteres sterkere. - DSB bør snarest få harmonisert ansvaret for brannsikringsplanen Bybrannsikring i tråd med sine egne uttalelser og brannlovgivningen, samt de sterke politiske føringene om kulturminnevern. - Arbeidet med utarbeidelse av brannsikringsplaner ser ut til fortsatt å gå svært sakte. DSB bør være en større pådriver for å øke kompetansen om byggeskikken og brann i hulrom i tett verneverdig trehusbebyggelse i kommunene. - Norges brannskole bør snarest etablere en egen utdanning / kurstilbud for temaet brann i tett verneverdig trehusbebyggelse; kompetansebygging om byggeskikken, kartlegging av bygningsmassen og spredningsfaren, egnet utstyr. Oppskriften finnes allerede, og dette bør prioriteres i lys av at dette er et viktig satsningsområde for regjering og Storting. Innspill til videre arbeid: - Direktoratet for byggkvalitet bør vurdere om enklere og mer alternative løsninger kan godkjennes for brannteknisk oppgradering av tett trehusbebyggelse. Studien viser at det finnes alternative løsninger. - DSB og Riksantikvaren oppfordres til å være pådrivere til at det gjennomføres forskning i bruk av alternative slokkemidler til vann. - Et spørsmål som også kan være interessant å se nærmere på, er hvordan DSB følger opp om kommunene gjør sin plikt i det brannforebyggende arbeidet.