| dc.description.abstract | Sjefsforsker Ragnar Wighus hos SP Fire Research AS oppga til meg i august 2015 at
«hulromsproblematikken» har altfor liten fokus hos brannvesenet. Han mener at det ikke er
kartlagt godt nok hvordan brannvesenet skal håndtere en brann som sprer seg i slike
utilgjengelige hulrom, eller hvilket utstyr de bør benytte i brannbekjempelsen.
I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), oppgis tidlig varsling og innsats
fra brannvesenet som de viktigste momenter for å hindre en brann i å utvikle seg til en stor
områdebrann. En tidligere spørreundersøkelse fra 2014 viser at kun 12 % av slike tette
verneverdige trehusområder er detektert slik at brannvesenet får tidlig varsel. Dette tilsier at
innsats fra brannvesenet er det viktigste momentet per 2016 for å hindre uerstattelig
kulturverdier fra å gå tapt i brann. Oppgaven har derfor hatt som mål å finne svar på
spørsmålet «Har brannvesenet god nok slokkeevne ved brann i hulrom i den
trehusbebyggelsen som er ansett som Norges uerstattelige kulturverdier?».
Stoltenberg-II regjeringen satte i St. meld 35 (2008-2009) en 0-visjon om at uerstattelige
kulturminner ikke skal gå tapt i brann. Et av tiltakene for å få fortgang på brannsikringen av
tett verneverdige trehusbebyggelse, var å utlyse ekstraordinære midler til brannsikringstiltak
både i 2014 og 2015. Det var og er anbefalt at den helhetlige brannsikringen bør
gjennomføres ved at det utarbeides en helhetlig brannsikringsplan.
To tidligere undersøkelser fra DSB og Riksantikvaren viser at svært mange kommuner ikke
har utarbeidet en brannsikringsplan for disse sårbare områdene. Kommunen har likevel en
forebyggende plikt etter FOBTOT, hvor kommunen ved brannvesenet skal føre tilsyn i den
tette verneverdige trehusbebyggelsen for å kartlegge spredningsrisikoen og dimensjonere sin
brannberedskap etter dette.
For å svare på problemstillingen har jeg kartlagt relevant teori knyttet til følgende
forskningsspørsmål:
F1. Hvorfor er hulrom i tett trehusbebyggelse et problem for brannvesenet?
F2. I hvilken grad har brannvesenet kartlagt om bygningsmassen har skjulte hulrom,
og i hvilken grad hat de utarbeidet slokkestrategier?
F3. I hvilken grad har brannvesenet kompetanse til å oppdage og slokke brann i
hulrom?
F4. I hvilken grad har brannvesenet tilgang på egnet utstyr til å oppdage og slokke
brann i hulrom?
Denne utredningen er basert på relevant teori og litteratur som er utarbeidet av fag- eller
forskningsmiljøer innen brann og tett trehusbebyggelse. Videre er offentlig regelverk en
viktig rammeverk for oppgaven, samt at det er benyttet innspill fra ressurspersoner innen
fagområde brannsikring. Undersøkelsen viser at det er lite forskning / teori for deler av
temaet, og at det for enkelte områder er et snevert forskningsmiljø som har utledet rapporter
av hverandre. For å strukturere funnene fra teorien, har jeg valgt å presentere denne gjennom
de fire perspektivene «Lover og forskrifter», «Byggeskikk og relevant teori for kartlegging av
skjulte hulrom», «Utdanning og opplæring av brannvesenets personell» og «Egnet
slokkeutstyr for brann i hulrom».
IV
Det er benyttet et beskrivende forskningsdesign for å undersøke temaet, og empiri er
innhentet ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Herunder er det gjennomført
litteraturstudier, dokumentundersøkelser, samt at det er gjennomført en spørreundersøkelse.
Måleparameterne som er benyttet for å undersøke forskningsspørsmålene, er funnet fra
relevant teori og forskning. Videre er empiri i hovedsak innhentet fra de som har førstehånds
kjennskap til fagområdet (brannvesenet), og undersøkelsene er gjennomført etter anbefalinger
i pensumlitteraturen. Til sammen er det med på å gi studien høy reliabilitet og høy validitet.
Drøftingene viser at ansvaret for brannsikring av disse områdene er for dårlig definert i lov og
forskrift, samt i underliggende litteratur som er utarbeidet av sentrale myndigheter. Dette
medfører en ansvarspulverisering og brannforebyggende oppgaver blir ikke utført. Videre
kommer det fram at skjulte hulrom i liten grad er kartlagt av brannvesenet. Studien viser også
at brannvesenet ikke har nok kompetanse om egnet utstyr for en brann i skjulte hulrom.
Konklusjonen min blir derfor at sjefsforsker Wighus dessverre fortsatt har mye rett når han
påstår at brannvesenet ikke har tilstrekkelig fokus på utfordringene knyttet til brannspredning
og slokking i skjulte hulrom i den tette verneverdige trehusbebyggelsen. Et positivt funn i
studien er likevel at mange brannvesen har egnet utstyr for brannbekjempelse i hulrom. Det
anbefales at det gjennomføres følgende tiltak for at brannvesenet skal få god nok slokkeevne i
tett verneverdig trehusbebyggelse:
- Kommunen bør få fortgang i å få vedtatt lokale forskrifter for særskilte brannobjekter i
kategori c, samt føre tilsyn for spesifikk kartlegging av hvert enkelt bygg. Eventuelt kan
en kartlegging gjennomføres som eget prosjekt i regi av DSB og Riksantikvaren.
- Brannvesenet må etter denne kartleggingen gjennomføre en ny risiko- og
sårbarhetsanalyse som grunnlag for sitt forebyggende arbeid og utarbeide ny
slokkestrategi basert på ny kartlagt risiko. Opplæring må prioriteres sterkere.
- DSB bør snarest få harmonisert ansvaret for brannsikringsplanen Bybrannsikring i tråd
med sine egne uttalelser og brannlovgivningen, samt de sterke politiske føringene om
kulturminnevern.
- Arbeidet med utarbeidelse av brannsikringsplaner ser ut til fortsatt å gå svært sakte. DSB
bør være en større pådriver for å øke kompetansen om byggeskikken og brann i hulrom i
tett verneverdig trehusbebyggelse i kommunene.
- Norges brannskole bør snarest etablere en egen utdanning / kurstilbud for temaet brann i
tett verneverdig trehusbebyggelse; kompetansebygging om byggeskikken, kartlegging av
bygningsmassen og spredningsfaren, egnet utstyr. Oppskriften finnes allerede, og dette
bør prioriteres i lys av at dette er et viktig satsningsområde for regjering og Storting.
Innspill til videre arbeid:
- Direktoratet for byggkvalitet bør vurdere om enklere og mer alternative løsninger kan
godkjennes for brannteknisk oppgradering av tett trehusbebyggelse. Studien viser at det
finnes alternative løsninger.
- DSB og Riksantikvaren oppfordres til å være pådrivere til at det gjennomføres forskning i
bruk av alternative slokkemidler til vann.
- Et spørsmål som også kan være interessant å se nærmere på, er hvordan DSB følger opp
om kommunene gjør sin plikt i det brannforebyggende arbeidet. | nb_NO |
