| dc.description.abstract | Denne oppgaven er et praktisk studie av NTNU sitt bidrag til Formula Student (FS). Revolve NTNU er et tverrfaglig team bestående av ingeniørstudenter på NTNU. Hvert år designer og produserer de en formula student prototypebil og deltar i konkurransen Formula Student i Englang og i Tyskland. Formula Student er Europas mest etablerte motorsportkonkurranse for studenter. Den drives av Instition of Mechanical Engineers (IMECHE). Målet med konkurransen er å motivere unge ingeniører. Universiteter fra hele verden utfordres til å designe og bygge en en-seters racerbil for å delta i en serie av dynamiske og statiske tester, som skal demonstrere deres forståelse og teste bilens prestasjon. Revolve NTNU deltok for første gang i konkurransen i 2012. Hvert år dannes et nytt team. Lederne i organisasjonen begynner arbeidet med å planlegge prosjektåret før de nye medlemmene blir rekruttert. Årets team består av 46 medlemmer. Begrensede ressurser og en kort tidsramme gjør det viktig å finne en enkel metode for medlemmene til å kommunisere og dele kunnskap, grenseflater og fremgang i prosjektet som ikke tar for mye tid. Alt arbeid studentene gjør er på frivillig basis, og det er ledernes oppgave å sørge for å utnytte tiden til medlemmene på en god måte. Mest mulig av tiden som legges ned i prosjektet må gi verdi til det endelige produktet. I kombinasjon med denne oppgaven har forfatteren deltatt i Revolve NTNU teamet som prosjektleder. Oppgaven fokuserer på implementering av Lean teknikker for å kunne forbedre teamets tekniske kommunikasjon gjennom dokumentasjon, møter og framgang i prosjektet for å kunne eliminere risiko i produktutviklingen av bilen. Metodedelen av oppgaven er delt inn i fire stadier. Del en omfatter en undersøkelse utarbeidet av forfatteren basert på Lean Enablers for Systems Engineering og et litteraturstudie av kommunikasjon i tverrfaglige team. 26 av de 46 team medlemmene deltok i undersøkelsen. Blant de var det medlemmer fra alle de tekniske undergruppene, og alle de tekniske lederne i organisasjonen. Resultatet fra undersøkelsen identifiserte hvilke områder teamet ønsker å forbedre seg. Undersøkelsen ble fulgt opp av observasjoner av teamet gjennom prosjektåret. I del to identifiserte forfatteren områder som bør forbedres, og kombinerte disse med resultatet fra undersøkelsen. I del tre ble ulike teknikker implementert og testet i teamet. Effekten av de ulike teknikkene ble observert og evaluert av forfatteren i den siste delen av metoden. Områdene hvor det var rom for forbedringer i teamet var; utførelse av møter, deling av informasjon og kunnskap, og dokumentasjon. Ulike metoder ble testet på teamet for å forbedre og optimalisere kommunikasjonen mellom medlemmene. Hensikten var å redusere risiko, og å følge prosjektets framdrift på en strukturert måte. Gjennom prøving og feiling med team medlemmene kom det klart frem at metoden må være enkel, hvis den skaper for mye ekstra arbeid er medlemmene ikke villige til å ta den i bruk. Forfatteren fant en måte å kombinere dokumentasjon, grenseflater mellom de ulike gruppene, kontroll av design og prosjekt status og minimere mengden papirarbeid. Teknikkene som ble testet på teamet inkluderte; A3 design spesifikasjon, stående møter, design evaluerings møter, og visuell prosjektstyring. | nb_NO |
