| dc.description.abstract | Bakgrunn: I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) forårsaker denguevirus trolig i underkant av 400 millioner infeksjoner hvert år på verdensbasis, der omtrent 100 millioner manifesteres klinisk [1]. Insidensen har dermed økt kraftig de siste tiårene [1]. Landene som er hardest rammet ligger hovedsakelig i Sør-Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Karibien, og trolig er halvparten av verdens befolkning utsatt for å bli infisert med denguevirus [1]. Forbigående denguefeber (DF) er den vanligste manifestasjonen ved klinisk dengueinfeksjon. Noen av pasientene kan derimot utvikle alvorlig dengue i form av plasmalekkasje, blødninger og organskade, som krever omlag en halv million innleggelser årlig, der en stor andel er barn [1]. Dødeligheten ved alvorlig dengue er på cirka 2,5 prosent [1]. Forebygging av dengueinfeksjoner gjennom bekjempelse av vektormyggen, er viktig med tanke på at det ikke finnes noen spesifikk behandling mot infeksjonen [2]. Denne studien har som formål å kartlegge og identifisere faktorer som er av betydning for folks kunnskap, holdninger og praksis ved forebygging av dengue. Metode: Det ble utført et systematisk søk etter relevant litteratur fra de siste ti årene i databasene PubMed, Embase og Scopus. Studier som oppfylte inklusjonskriteriene ble inkludert. Oversiktsstudier ble ekskludert for å unngå gjenbruk av de samme kildene. Resultatene ble systematisert og oppsummert i tabeller. Resultat: Det ble inkludert 19 artikler. De fleste av studiene var foretatt i Sør- og Mellom-Amerika, Karibien eller Sør- og Sørøst-Asia. Kunnskap kartlegges gjennom spørsmål angående symptomer, smitte, etiologi, aedes-mygg, i tillegg til spørsmål om risikofaktorer og preventive tiltak og vektorkontroll. Noen studier har også tatt med spørsmål om behandling. Spørsmålene som stilles angående deltakernes holdninger er i stor grad basert på helseoppfatningsmodellen (Health Belief Model), en mye brukt modell etablert på 1950-tallet. Denne modellen er basert på at vår vurdering av trusselen som sykdommen utgjør sammen med vår vurdering av tiltakenes effektivitet er bestemmende for vår helseatferd, det vil si i hvilken grad vi aktivt forebygger, identifiserer og bekjemper sykdommer. 6 Spørsmål angående deltakernes praksis undersøker bruken av preventive tiltak, som bruk av myggdrepende midler, myggnett over senger, bruk av tildekkende klær og tildekking av vinduer. I tillegg går spørsmålene ut på hvorvidt deltakerne unngår å skape yngleplasser for aedes-mygg i og utenfor huset Konklusjon: Flere av studiene som er inkludert i denne litteraturstudien er relativt små og gjør det derfor vanskelig å generalisere funn gjort i denne studien. Utdanning synes å være den viktigste faktoren for kunnskap om dengue, mens det å være i arbeid og ha en relativt høy inntekt også ser ut til å ha positiv innvirkning. Flere studier har understreket betydningen av både kunnskap om dengue og holdninger til dengue på preventiv praksis i husholdningen. Utdanning er den sosiodemografiske variabelen som synes å ha størst innflytelse på rapportert praksis, selv om rapportert praksis ikke nødvendigvis sammenfaller med forekomst av aedes-mygg eller potensielle yngleplasser i husholdningene. Det er gjort varierende og lite konklusive funn på sammenhengen mellom praksis og andre variabler som kjønn, alder, inntekt, arbeidsstatus og sivilstatus. Viktigheteten av utdanning som helsedeterminant blir understreket. | nb_NO |
