| dc.description.abstract | Nylig har autonom teknologi fått medieoppslag og det er visse bekymringer knyttet til denne teknologien. Denne oppgaven søker å svare på spørsmålet om hvordan man skal forstå autonomien til autonome teknologier. For å svare på dette har oppgaven tatt utgangspunkt i teknologenes forståelse og beskrivelse av teknologien, og dette har så blitt knyttet opp til en helhetlig teknologifilosofi. Dette innebærer at autonomien til autonom teknologi må forståes som automatisering av funksjoner og bruken av taksonomier klargjør hvilke funksjoner som er automatisert og hvordan dette forholder seg til en operatør. Dette betyr at teknologisk autonomi ikke er én idé, og at denne autonomien best beskrives stegvis. På basis av denne forståelsen blir så to argumenter kritisert for å ha ikke fullt ut forstå hva teknologisk autonomi er. Noe av kritikken her berører også vesentlige forskjeller mellom moralsk og teknologisk autonomi. Disse to begrepene betegner noe helt forskjellig og må ikke oppfattes som likestilte. Videre, ved hjelp av Ihde sin postfenomenologi belyses så hvordan teknologien påvirker mennesket forhold til verden med blikk på hvordan autonom teknologi opptrer for oss i vår opplevelse av omverden. Måten autonom teknologi opptrer for oss på gjør oss tilbøyelig til å bruke antropomorfe begreper og beskrivelser for å forstå og gjøre oss kjent med teknologien, samt å kommunisere denne kunnskapen til andre. Disse begrepene og beskrivelsene er dog ikke presise nok til å kunne stadfeste hva en autonom teknologisk gjenstand kan og ikke kan gjøre, og antropomorfismen kan i verste fall tillegge teknologien egenskaper den ikke har. Oppgaven konkluderer med at antropomorfismen har en funksjon ved å gjøre oss kjent med teknologien, men at taks
onomier er bedre egnet til å beskrive og formidle hva den kan og ikke kan gjøre. | nb_NO |
