Shell-eco marathon: DNV fuel fighter toward a low carbon future

Abstract

Årets team startet knallhardt i slutten av Januar, med høye ambisjoner om ny verdensrekord, samt heder og ære. Teammedlemmene fra andre deler av NTNU ble raskt husvarme, og arbeidet med å planlegge arbeidet på bilen startet for fullt i midten av februar.

Etter planen skulle produksjon av deler starte i mars. På grunn av mangel på råvarer, og en uforutsett endring av sponsorbidraget fra Kongsberg Gruppen, kom derimot produksjonen ikke i gang før starten av April. Gruppens ambisjoner skulle vise seg å falle i grus, og etter en langkamp mot klokken endte DNV Fuel Fighter eventyret med ingen godkjente løp på Lausitzring.Skuffelsen blant gruppemedlemmene var enorm.

I ettertid, når skuffelsen har lagt seg, innser alle likevel hvilken unik opplevelse det var å delta på Shell Eco Marathon, i tillegg til de faglige og sosiale fordelene alle fikk sammenlignet med en mer vanlig masteroppgave.

The team started the term with high ambitions of setting a new world record, as well as obtaining fame and glory. Team members from other segments of NTNU were quickly implemented in the core group, and work started with planning car improvements in mid February.

According to schedule, the team was to start manufacturing parts at the beginning of March. However, due to lack of materials and the sudden change of contribution from KongsbergGruppen parts didn’t start to get made until early April. The teams ambitions would prove too high, and after a long battle against the clock, which lasted all the way to Germany, the DNVFuel Fighter saga ended with zero completed laps at Lausitzring. The team was devastated.

However, in retrospect, everyone acknowledges what a unique experience participating in the Shell Eco Marathon was, as well as the academical and social benefits everyone had compared to a more traditional mastersassignment.