| dc.description.abstract | Utgifter til helsetjenesten har utgjort en stor andel av de offentlige utgiftene i Norge i mange år. Helsesektoren har vært en sektor preget av store underskudd, noe som ikke er bærekraftig. I perioden 2002 til 2008 overskred de regionale helseforetakene samlet sett eiers økonomiske styringskrav. Riksrevisjonen (2009a), Riksrevisjonen (2009b) finner at det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over flere år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene, og peker på at økonomien i helseforetakene ikke er tilfredsstillende. De siste 20 årene har helsemyndighetene vist en sterk reformiver, for å løse utfordringene i helsesektoren og tydeliggjøre ansvar i helseforetakene.
Helsesektoren har i flere år vært preget av styringsutfordringer, hvor det har vært fokus på reformer for å prøve å løse disse. Fra 2009 har helseforetakene samlet sett gått med overskudd. Årsaken til et slikt skifte kan være flere, men formålet med denne studien er å finne indikasjoner på endringer i mellomlederes holdning til økonomistyringsprosessen i perioden 2008 til 2014. Følgende problemstilling er formulert:
Hvilke endringer kan vi observere i mellomleders holdning til økonomistyringsprosessen i helseforetak?
Min studie bygger på to spørreundersøkelser gjennomført av Riksrevisjonen i 2008 og 2014. Disse sekundærdataene blir analysert ved hjelp av metodeverktøyet SPSS.
Studien gir indikasjoner på at det i en viss grad har skjedd endringer i mellomleders holdning til økonomistyringsprosessen i perioden 2008 til 2014. Funnene viser at mellomleders forutsetninger til å kunne oppnå god økonomistyring har endret seg, hvor en større andel mellomledere rendyrker lederrollen i større grad. Mellomlederne opplever i større grad å både ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å styre enhetens økonomi, og opplever økonomimedarbeideren mer som en ressurs. Andelen av mellomledere med lederavtaler har økt, men likevel er det ingen forskjell i hvorvidt de opplever at avtalen bidrar til effektiv styring. Hovedfunnene er at mellomleder i større grad opplever forpliktelse til budsjettprosessen, gjennom økt opplevd planmessighet i prosessen og større grad av medvirkning. Det er ingen indikasjoner på at mellomleder oppfatter budsjettprosessen som mer realistisk. Mellomleder opplever større grad av formalisme i oppfølgingen, men det er ingen forskjell i hyppighet i oppfølgingen innen andre områder. Videre viser funnene at mellomleder opplever sin leder som mer proaktiv ved budsjettavvik og at det er et større fokus på læring når slike avvik oppstår. | nb_NO |
