BIM og beregning
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2406326Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg overføring av modeller og beregningsresultater mellom et modelleringsprogram og et beregningsprogram. Det er vanlig for en rådgivende byggingeniør å lage to modeller. En bygningsinformasjonsmodell (BIM) for å fremstille bygget slik det skal bygges, og en beregningsmodell benyttet til å utføre beregninger. For å spare tid, vil det være gunstig å kun lage én modell som kan brukes til begge formål.
Revit og Robot er valgt for å undersøke og illustrere gode arbeidsrutiner for å lage kun én modell. Revit og Robot har ulike bruksområder. Revit er et modelleringsprogram, som brukes til å utforme en BIM. Robot er et beregningspro-\\gram, hvor det utformes en beregningsmodell. Beregningsmodellen er en idealisert modell med redusert geometri, der alle objektene er representert av en linje eller et plan. Revit og Robot har en lenke, som gjør at modeller kan overføres mellom programmene. Denne lenken gjør det også mulig å overføre lastvirkninger og armering, etter utførte beregninger i Robot. Lenken fungerer på en tilfredstillende måte.
Arbeidet kan starte i modelleringsprogrammet eller beregningsprogrammet. Dette blir omtalt som henholdsvis geometrisk- eller beregningsmessig tilnærming. Ved geometrisk tilnærming vil et geometrisk objekt automatisk tilegnes en beregningslinje eller et beregningsplan, når det modelleres i Revit. Slik genereres det en beregningsmodell samtidig som BIMen modelleres i Revit. Utfordringen ved geometrisk tilnærming er å modellere en sammenhengende beregningsmodell i Revit. Når beregningsmodellen er sammenhengende, overføres den til Robot for beregninger.
Ved beregningsmessig tilnærming, starter brukeren å lage en beregningsmodell i Robot. Etter overføring av beregningsmodellen til Revit, får beregningslinjene og beregningsplanene tilhørende geometriske objekter. I Revit vil ikke denne modellen fremstille bygget med riktig geometri og egenskaper. Det kreves mye justering, og mange objekter må modelleres på nytt for at modellen skal få riktig form.
Både geometrisk- og beregningsmessig tilnærming er undersøkt og vurdert. Hensikten ved å modellere én modell fremfor to, reduseres når deler av modellen må modelleres på nytt ved beregningsmessig tilnærming. Ved å starte å modellere i modelleringsprogrammet, kan modellen fremstille byggets form og egenskaper, og samtidig få en sammenhengende beregningsmodell. Basert på disse betraktningene anbefales en geometrisk tilnærming.