Beregningsmodeller for skjærkapasitet i betong - Gjennomgang og sammenligning av uttrykk for revisjon av Eurokode 2

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å gjennomgå relevant litteratur, samt å sammenligne og diskutere aktu¬elle kapasitetsuttrykk for den planlagte revisjonen av Eurokode 2. Formelverket er bygget på empiriske og semi-empiriske modeller både for konstruksjonsdeler med og uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Det finnes eksempler på overestimering av skjærkapasitet i Eurokode 2, og spesielt uttrykket for konstruksjonsdeler uten skjærarmering gir lite forståelse for brukeren. Det er i tillegg usikkerhet knyttet til faktorpåvirkning og i mer enn 40 år har betonginstitutter og forskere jobbet med å finne uttrykk som er allment aksepterte. Oppgaven har gjennomgått to av tre forslag som foreligger for revisjonen.

Oppgaven består av tre deler. I Del I ble relevant forskning oppsummert samt teori, beregningsmodeller og standarder presentert. De eksisterende standardene Eurokode 2 og Model Code 2010 ble gjennomgått, mens utgått Norsk Standard 3473 ble tatt med for å øke sammen¬l¬igningsgrunnla¬get. I Del II ble nye forslag til revisjonen presentert og sammenlignet med eksisterende standarder. For å sammenligne ble det dannet grunnlag ved å gjennomføre litter¬¬atur¬søk og kartlegging. Herunder forskningsartikler, beregningsmodeller, skjærmekanismer og annen relevant teori. Av de nye forslagene ble uttrykkene fra Muttoni/Ruiz og Cladera et al. gjennom¬gått. Kapasitet for et gitt bjelke- og dekketverrsnitt ble beregnet og videre sammen-lignet for bjelketversnittet med varierende lengdearmeringsmengde og betongfasthet. I Del III ble forskjeller og likheter mellom Eurokode 2, Muttoni/Ruiz og Cladera et al. drøftet, både med og uten skjærarmering. Påvirkning av lengdearmerings¬mengde og betong-fasthet var vektlagt. Videre i diskusjonen vurderte oppgaven faktorer for skjærkapasitet og aktuelle antagelser. I tillegg ble oppgaven oppsummert til slutt.

Oppgaven har gått i dybden på faktorer og mekanismer som påvirker skjærkapasiteten.