Jordmodeller og utmatning av fritthengende stigerør

Abstract

Denne masteravhandlingen omhandler utvikling og anvendelse av jordmodeller for beskrivelse av jord-stigerør interaksjon. På dypt vann, er jorda bestående av leire noe som introduserer sensitive parameterer. Det gjør modelleringen av jorda mer kompleks enn om den var bestående av sand. Jordstivheten påvirker stressnivået i et stigerør. Nær og i kontaktpunktet der riseren møter jorda kan bøyespenningene bli store, noe som medfører reduksjon av utmattelseslivet.

I avhandlingen utvklies en vertikal jorddegradaderingsmodell. Kurveformuleringene er basert på Aubeny sin ulinære jordmodell og en regel for degradering. Koden er skrevet i programmeringsspråkene FORTRAN og MATLAB. FORTRAN subrutinen integreres i programverktøyet SIMLA.

Analyser av et kjedelinje-stigerør i stål er utført i SIMLA for å vurdere viktigheten av jorddegradering. I analysen brukes en trukert modell for å studere jord interaksjonen. En analyse med en flat sjøbunn og en analyse med et grøfteprofil er utført ved bruk av en linært elastisk jordmodell. Sammenhengende spenningshistogrammer av stigerørselementer i nærheten av TDP er plottet ved hjelp av regnfall telling. Histogrammene er diskutert i lys av effekten av jorddegradering.