Jenter med ADHD : en litteraturgjennomgang

Abstract

To prosent av barn i alderen 6 til 12 år får diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse i Norge. Det er inntil ni ganger så mange gutter som diagnostiseres sammenlignet med jenter i tilsvarende alder. Forholdstallene jevnes ut med økt alder, slik at underdiagnostisering av unge jenter er sannsynlig. Denne litteraturgjennomgangen forsøker å undersøke hvilke forhold som kan påvirke sen diagnostisering av jenter med ADHD, og hvilke behandlingsmessige implikasjoner sen diagnostisering kan gi. I arbeid med denne oppgaven gjennomførte jeg et systematisk litteratursøk for studier av kjønnsforskjeller for barn med ADHD etter år 1995. Av totalt 1090 treff, ble 61 originalartikler skrevet på engelsk eller skandinavisk språk inkludert i studien. I forhold til gutter viser resultatene at jenter med ADHD har færre antall totale symptomer, hovedvekt av symptomer på uoppmerksomhet samt høyere nivå av internaliserende atferd, fremfor eksternaliserende atferd. Det er også støtte for senere debutalder for symptomer hos jenter. I en viss grad synes henvisninger å påvirkes av en kjønnsbias hos informanter og helsepersonell, som er fordelaktig for gutter. Det ser ut til at jenter har god behandlingsrespons for ADHD-symptomer ved en kombinasjon av medikamentell og psykoterapeutisk behandling. Høyere nivå av internaliserende vansker og lidelser er assosiert med sen diagnostisering hos jenter, slik at behandling bør innbefatte eventuelle komorbide og sekundære vansker til ADHD-diagnosen. Vansker som er mer sentrale for jenter med ADHD, er emosjonell reaktivitet, skam, demoralisering, problemer i relasjon til jevnaldrende samt relasjonell aggresjon. Av psykiatriske lidelser viser jenter høyere nivå av angstlidelser og depressive lidelser.